Publisert august 2020.
En CARE-pakke med kjærlighet
En av de første CARE-pakkene ble sendt av Leo Kissell. Mottakeren var Helga Glembowski og familien hennes. Tre år senere var de gift.
Historien om CARE-pakken
I år er det 75 år siden CARE ble opprettet og den første CARE-pakken ble sendt. Tusenvis av amerikanere (blant annet president Harry S. Truman) bidro til å hjelpe mennesker i Europa, som sultet etter andre verdenskrig. CARE leverte over 100 millioner amerika-pakker etter krigen og Norge var et av landene som mottok pakker. I begynnelsen sendte amerikanere til venner og familie, men etter hvert strømmet det på med donasjoner uten en spesifisert mottaker, det viktigste var at de som trengte det fikk hjelp.
Flyktet fra krigen
– Faren min ble drept i et luftangrep i februar 1945, forteller Helga. Noen dager senere bombet de huset vårt. Hadde vi ikke vært i begravelsen til faren min den dagen hadde moren min og jeg dødd også.
Helga var tenåring da krigen brøt ut. Samme måneden som faren ble drept fikk hun brev om at hun hadde kommet inn på fotografiskolen. Men hun begynte aldri. Helga og moren flyktet fra Berlin til onkelen. Inntaksbrevet til skolen har hun tatt vare på i alle år.
Lidenskapen for fotografering skulle likevel få stor betydning for veien videre for Helga. Onkelen de bodde hos hadde en fotobutikk. Dit kom de amerikanske soldatene for å fremkalle bildene sine. En av dem var Leo Kissel.
– Han ble venn med onkelen min, moren min og meg. Mamma inviterte ham til og med på middag, selv om vi ikke hadde mye mat, forteller Helga.
Mer enn venner
Etter at Leo hadde tjenestegjort reiste han tilbake til USA for å studere.
– Jeg fikk det første brevet fra ham seks uker etter at han hadde reist. Helga Kissel
– Livet i Tyskland var veldig vanskelig. Vi hadde nesten ikke mat. I et av brevene fortalte jeg Leo at en av naboene hadde fått en amerikapakke.
Leo spinket og sparte for å kunne donere en CARE-pakke til Helga. En pakke kostet 10 dollar, som på det tidspunktet var mye penger for en student.
– Å åpne pakken var som et eventyr. Kakao, sigaretter og kaffe – akkurat som på julekvelden. Helga Kissel
Brevvekslingen mellom de to fortsatte og til slutt spurte Leo om Helga ville komme til Amerika.
– Det var et fjell med papirarbeid. De ville ikke at en amerikaner skulle gifte seg med fienden, men jeg kom meg til Amerika.
7. august 1948, to og et halvt år etter at de møttes i fotobutikken, giftet Leo og Helga seg.
