Tirsdag 4. august hadde Tala, faren og moren kjørt inn til Beirut fra hjemmet sitt i en by nord for hovedstaden. De parkerte for å nyte utsikten over havna og sentrum av byen da det smalt.
– Vi skal gjenoppbygge Beirut stein for stein
Tala Darwish (16) og familien hennes var bare meter unna å bli drept i eksplosjonen i Beirut. Nå hjelper de menneskene som har mistet hjemmene sine.
– Det var som verdens undergang. Farouk Darwish
– Eksplosjonen løftet meg to meter opp i været, det var som verdens undergang, forteller faren, Farouk.
Tusen takk til alle som har gitt bidrag til CAREs nødhjelpsarbeid i Beirut. Deres bidrag gjør en stor forskjell for de hardest rammede.
Fikk du ikke gitt? Du kan fremdeles bidra. Med din hjelp kan vi nå enda flere av de rammede i Beirut.
Rundt familien Darwish var mange blitt hardt skadd av glassplintene. Alle vinduen på bilen deres var knust og airbaggene utløst, men familien greide likevel å komme seg hjem.
Hver dag siden eksplosjonen har Tala og Farouk reist tilbake til Beirut med mat til ofrene.
– På tross av de få ressursene vi har, vil vi hjelpe. Det er det minste vi kan gjøre, sier Farouk.
– Vi skal gjenoppbygge Beirut stein for stein, og mot alle odds skal vi holde oss på beina, med hevet hode, legger Tala til.
Dette gjør CARE
Etter eksplosjonen, som gjorde mange tusen i Beirut hjemløse over natten, har CAREs hovedprioritet vært å gi mat og husly.
Med hjelp fra våre givere kunne CARE, som allerede før eksplosjonen arbeidet i Libanon, raskt gi hjelp til ofrene.
Nå deler vi ut mat og andre nødvendige varer, i tillegg til å gi traumebehandling.
I arbeidet vårt fremover vil vi ha et ekstra fokus på jenter og kvinner, som ofte er de mest sårbare i kriser.
Nærmere 300 000 mennesker har mistet hjemmet sitt i Beirut. Butikkeieren Siham Tekian er en av dem.
– Jeg var hjemme da det eksploderte. Det var som om livet stoppet i fire lange sekunder, etter det så jeg blod, det var bare blod over alt.
En mann kjørte Siham til sykehuset der hun fikk femten sting i armen, fire i panna og ti i magen. Den natten sov hun i en stol utenfor det som en gang hadde vært hjemmet hennes.
Dagen etter var hun tilbake bak disken i det som var igjen av butikken hun eier.
– Jeg overlevde Libanon-krigen, men jeg har aldri sett noe som dette, forteller 67-åringen, som bor i et av Beiruts eldste nabolag, like ved havna.
Mange i nabolaget har tilbudt seg å hjelpe Siham. En del unge mennesker jobber nå skift i butikken hennes, så hun kan få hvile, og de hjelper til med ryddingen og skaffer nye bandasjer til henne.
– Jeg vil hvile, jeg er så trett og hjertet mitt er knust.
En tåre triller, Siham tørker den kjapt og fortsetter arbeidet bak disken.