CARE-ansatte i Gaza: Sult, sorg og livsfare
Nesten 90 prosent av Gazas befolkning er på flukt. Stadig nye flyangrep rammer sykehus og flyktningleire.
CAREs lokale team og partnere jobber med å levere livreddende nødhjelp, samtidig som de lever i den samme sulten, frykten og sorgen som alle andre på Gazastripen.
Siden 2. mars har det omtrent ikke blitt sluppet noe nødhjelp over grensa til Gazastripen. Det betyr at mer enn 2,2 millioner mennesker ikke har hatt tilgang på mat, medisiner, vann og drivstoff.
Den 21. mai ble det sluppet inn om lag 90 lastebiler med nødhjelp. Det er bare en dråpe i havet. FN anslår at det trengs minst 500 lastebiler med nødhjelp til Gazastripen hver dag nå for å dekke befolkningens grunnleggende behov.
Resultatet er en menneskeskapt katastrofe, som blir verre og verre for hver dag som går. I det siste har nye luftangrep ødelagt hele nabolag, inkludert egne soner der sivile skal være trygge. Titusenvis av mennesker har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Mange har ingen steder å dra til.
Samtidig har prisene på råvarer skutt i været. Stadig flere sulter, og særlig gravide kvinner og barn er utsatt.
Ansatte ved CAREs helseklinikk har fortalt om flere måneder gamle babyer som veier 2 kilo når de kommer inn. De skulle ha veid det tredobbelte.
–
I mer enn halvannet år har vi sett sulten spre seg på Gaza. Traumene som kommer med å se familiemedlemmer og venner bli tynnere og tynnere, er forferdelige å leve med
Jolien Veldwijk, landdirektør CARE Palestina
I Deir Al-Balah er CAREs helseklinikk en av de få som fortsatt er operative. Hver dag behandles hundrevis av pasienter ved denne klinikken, som tilbyr sårstell, mødrehelseoppfølging, og behandling for infeksjoner og kroniske sykdommer.
Dessverre er klinikken i ferd med å gå tom for grunnleggende medisiner og utstyr. Det gjør at de ansatte ved klinikken står overfor vanskelige dilemmaer knyttet til hvem de kan hjelpe og ikke.
–
Vi kommer ikke til å stenge dørene til klinikken. Men det blir stadig mer begrenset hva slags hjelp vi kan tilby
Veldwijk
CAREs ansatte er hjelpearbeidere, men de er også foreldre, søsken og naboer. De har flyktet igjen og igjen – noen mer enn ti ganger siden krigen brøt ut. De bor i telt eller overfylte skoler, uten tilgang til rent vann, trygge sanitærforhold eller elektrisitet. Flere overlever på så lite som en skive brød og et lite måltid bønner.
–
Hjelpearbeidere på Gazastripen lever under samme forhold som de utsultede og utbombede lokalsamfunnene de forsøker å hjelpe. Ingen er trygge
Veldwijk
Likevel jobber de videre. De koordinerer med humanitære partnere, forsøker å finne trygge veier, jobber for å få tilgang, og forbereder seg på at i dagene som kommer kan det være at enda færre ressurser er tilgjengelige.
De står i kø for å få mat, som alle andre. De rasjonerer på maten til sine egne familier, samtidig som de forsøker å hjelpe andre. Alt dette mens de sørger over det som har gått tapt.
I starten av mai ble to ansatte i CAREs partnerorganisasjon Juzoor drept i et luftangrep mot Jabalia i Nord-Gaza. Sjåføren Ahmed Killah ble drept sammen med sin kone og deres barn. Yahya Shihab, som var sykepleier, ble drept sammen med familien sin dagen etter. De deler skjebne med om lag 430 hjelpearbeidere som har blitt drept på Gazastripen siden 7. oktober 2023.
