Siden slutten av 2023 har mer enn én million flyktninger returnert til Afghanistan fra nabolandene. Mange av disse har blitt tvunget til å vende tilbake, etter å ha bodd i nabolandene i flere år eller tiår.
For kvinner og jenter er returen ekstra dramatisk. De vender tilbake til et hjemland der grunnleggende rettigheter er tatt fra dem, og hvor fremtiden er usikker.
I mottakssentre ved grensen til Afghanistan jobber CARE med å tilby praktisk og psykososial støtte til flyktninger. CARE-ansatte hører hjerteskjærende historier fra unge jenter som har levd hele livene sine i et annet land enn det de nå blir sendt tilbake til.
– Det føles som om livet mitt er over. Alle drømmene mine er knust. Hvis vi fortsatt hadde vært i Iran, hadde jeg gått på skole og jobbet for å hjelpe familien min. Nå er alt ødelagt. En ung afghansk jente til CARE (anonym)
Jenta CARE snakket med ble nødt til å returnere til Afghanistan etter å ha bodd i Iran i mer enn ti år. Nå må hun forsøke å skape seg et liv i et kriserammet land, der flere enn én av tre ikke har nok mat, nesten 23 millioner trenger nødhjelp, og der kvinner ikke lenger kan forlate hjemmene sine uten en mannlig ledsager.
Unge jenter får ikke lenger gå på skole etter sjette klasse. De er utestengt fra de aller fleste yrker. Og for ikke lenge siden kom nye bestemmelser som sa at kvinners stemme ikke skal høres i offentligheten.
Omar, som jobber med psykososialt arbeid i CARE Afghanistan, forteller at mange afghanere i utlandet lever med en konstant frykt for å bli tvunget til å dra tilbake til et hjemland hvor fremtiden deres er usikker.
– De kjenner på angsten for ikke å ha arbeid, for at barna deres skal gå sultne, eller for at datteren deres skal miste muligheten til å bli lege eller ingeniør fordi drømmene hennes nå er utenfor rekkevidde. Omar (CARE Afghanistan)
I en ny rapport, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av UN Women og CARE International, kommer det frem at kvinner på flukt er sårbare for trakassering og kjønnsbasert vold ved grensen til Afghanistan.
Kvinner som har flyktet alene, kan få problemer med å krysse grensen uten en mannlig ledsager.
Kvinnelige hjelpearbeidere er avgjørende for å nå ut til kvinner og jenter. Men bistandskutt og restriksjoner fra sittende myndigheter i Afghanistan har ført til store begrensninger på hva slags arbeid som kan utføres.
Kvinnelige hjelpearbeidere oppgir at de ikke har kapasitet til å møte grunnleggende behov, som for eksempel å sikre flyktningene er trygt sted å bo.
– Det ankommer et stort antall flyktninger hver dag. Mange har vært utsatt for enorme prøvelser, og har mistet håpet om en bedre fremtid, sier Graham Davidson, landdirektør for CARE Afghanistan, og legger til:
– Nå trenger vi finansiell støtte, slik at vi kan dekke grunnleggende behov og tilby beskyttelse og et trygt sted å være for jenter og kvinner som returnerer til Afghanistan, sier han.
