– En gang kom bosetterne til oss midt på natten. De dro oss ut av huset. Det var iskaldt, men de lot oss ikke ta med tepper. De ødela ting, de slo onkelen min, og de slo meg også, forteller Fatima. (17).
* Fatima er ikke hennes virkelige navn. Av sikkerhetsmessige årsaker vil hun være anonym.
– Jeg var livredd. Jeg visste ikke om jeg skulle løpe eller gråte. Fatima
Fatima bor med foreldrene sine, fem søstre og tre brødre i Masafer Yatta på Vestbredden. Området er kontrollert av Israelske myndigheter, som har bestemt at det skal være en militær øvingssone.
Deler erfaringer
Mange ungdommer på Vestbredden har det sånn som Fatima. Siden oktober 2023 har det blitt stadig mer vold fra bosettere på Vestbredden. Bare i år har mer enn 1200 palestinere blitt tvunget til å forlate hjemmene sine.
I Ramallah på Vestbredden høres summingen av stemmer fra 20 ungdommer mellom 18 og 29. De er her for å snakke sammen om hvordan de har det, dele erfaringer, og bli hørt.
Tilbudet er drevet av CARE i samarbeid med den lokale palestinske organisasjonen Juzoor. Målet er at ungdommene skal få verktøy og støtte til å ta vare på sin mentale helse, i en situasjon fylt med usikkerhet og frykt.
Har lært å be om hjelp
– Hvordan har dere det nå, spør Joanna, som leder samtalen.
En jente tuller med at hun er sint og sulten. En ung mann forteller at han nesten ikke har sovet om natten. En jente snakker om frykten hun bærer med seg: Hun er redd for hvordan framtiden kommer til å se ut, og hun er redd for å gå til skolen.
Mange nikker. De har kjent på det samme selv.
En ung jente, la oss kalle henne Noor, forteller at hun studerer for å bli tolk. Men akkurat nå er hun en av mange unge på Vestbredden som ikke har en jobb å gå til. Arbeidsledigheten er på 32 prosent.
– Da jeg først ble med her, var jeg ikke sikker på at det var noe for meg. Men så valgte noen meg til å være gruppeleder. Det endret alt for meg, forteller Noor.
– Jeg måtte lære meg å be om hjelp – ikke bare for gruppa, men også for min egen del. Noor
Mistet to år med skole
Tilbake i Masafer Yatta forteller Fatima at hun pleide å gå på skole bare 200 meter fra der hun bor. Det kan hun ikke lenger. I området der hun bor, har hundrevis av palestinske skoler og hjem blitt ødelagt bare i år.
Etter at skolen ble ødelagt, holdt Noura seg hjemme i to år. Ved hjelp av psykososial støtte, liknende ungdomsgruppa i Ramallah, ble hun trygg nok til å forsøke å gå på skolen igjen.
Men det er heller ikke enkelt: Skolen hun går på nå, ligger langt unna, og når familiens bil ikke fungerer må hun gå i tre timer for å komme seg dit. Veien er lang og skremmende.
Ble bortført på vei til skolen
Én gang hørte hun droner som fløy over henne. Hun ble livredd, og la på sprang.
– En annen gang ble veien blokkert av bosettere. De stanset oss og tok oss inn i bilene sine. Jeg visste ikke hvor de kjørte oss hen. Jeg var livredd, sier hun.
Når hun blir spurt om hva hun ønsker seg for fremtiden, er svaret enkelt.
– Jeg vil studere. Jeg vil jobbe, gå ut, leve og reise. Jeg vil bli til noe. Og jeg gir ikke opp. Selv om jeg er redd. Vi fortjener bedre.
