2024 var et år med flere tilbakeslag mot kvinners rettigheter.
Da verdens økonomiske forum la frem sin “Gender gap report” i juni, slo de fast at det med dagens tempo vil ta 134 år før vi har full likestilling mellom kjønnene.
På verdensbasis er kvinner underrepresenterte i maktposisjoner i politikk og næringsliv. Det betyr at kvinners stemme ikke blir hørt når samfunn utvikles.
Årets kanskje mest dramatiske eksempel på tap av rettigheter for kvinner, fant sted i Afghanistan. Det ble kvinners stemmer forbudt i offentligheten. Tilgangen til helseutdanning, som var afghanske kvinners siste mulighet til å få utdanning utover sjette klasse, ble stanset.
I september skapte det overskrifter da den ugandiske maratonløperen Rebekka Cheptgei ble satt fyr på og drept av sin kjæreste. Hennes historie er dessverre ikke unik.
En FN-rapport, som ble lansert 25. november i forbindelse med verdensdagen for avskaffelse av vold mot kvinner, viser at en kvinne blir drept av et familiemedlem eller en partner hvert tiende minutt.
Selv om USA til slutt fikk en kvinnelig presidentkandidat, var det Donald Trump som vant valget, godt hjulpet av polarisering mellom kjønnene. Trumps kampanje fremsto som stadig mer kvinnefiendtlig, med utsagn som at han planla å “beskytte kvinner, enten de liker det eller ikke”.
Det demokratiske partiet svarte med en kampanje om at kvinner ikke er nødt til å stemme på det samme som sine ektemenn.
Kvinnefiendtlige og hatefulle utsagn, som “your body, MY choice”, florerte på sosiale medier etter at Trump ble valgt. Mange amerikanske kvinner svarte med å omfavne 4B-bevegelsen, opprinnelig fra Sør-Korea, der kvinner sier nei til å date menn, nei til sex med menn, nei til ekteskap med menn og nei til barn.
Trumps andre presidentskap kommer til å få konsekvenser også utenfor USAs grenser. Når han innsettes i januar 2025, blir den såkalte “munnkurvregelen” trolig gjeninnført. Den innebærer at amerikanske bistandspenger ikke lenger kommer til å bli gitt til organisasjoner som informerer om eller tilbyr abort.
Forrige gang policyen ble innført, fikk det alvorlige konsekvenser for kvinner i mange land. En studie viste blant annet at antallet uplanlagte graviditeter og utrygge aborter økte etter at regelen ble innført.
Den norske debatten om likestilling handlet i 2024 mye om menn. I april la mannsutvalget frem sin rapport om menns likestillingsutfordringer. Rapporten slår fast at likestillingskampens neste steg bør være å inkludere gutter og menn i større grad enn det vi gjør i dag. Det er en holdning vi i CARE støtter.
I CAREs internasjonale arbeid er engasjering av menn noe av det viktigste vi gjør. For å endre kjønnsdiskriminerende normer og holdninger, må vi ha alle med på laget. Ofte allierer vi oss med lokale organisasjoner eller religiøse ledere slik at de kan spre budskapet om hvordan likestilling kommer både kvinner og menn til gode.
Det blir mer enn nok å gjøre i 2025 også, for de som er opptatte av likestilling. Vi trenger alle gode krefter med på laget.
