Teknologi kan være en kraft som hjelper millioner av kvinner ut av fattigdom – men brukes også som et maktmiddel for å undertrykke.
I land som Iran og Afghanistan stenges internett for å kvele organisering, informasjon og kvinners frihet. Samtidig viser FNs likestillingsrapport at bare 29 prosent av kvinner i de minst utviklede landene har nettilgang, mot 41 prosent av menn. Dette digitale gapet forsterker fattigdom og ekskludering.
I Afghanistan har Taliban utestengt jenter fra skole og kvinner fra arbeidslivet. Da blir internett en livline – til læring, fellesskap og kontakt med verden utenfor. Våre medarbeidere opplevde selv hvordan nedstenging av telekommunikasjon lammer både samfunnet og kvinners muligheter.
Også i Iran har internett vært avgjørende for at kvinner og menn har kunnet organisere seg og dokumentere overgrep mot befolkningen.
Samtidig har teknologien en mørk side. Digital hets og trakassering rammer særlig kvinner og minoriteter, og tvinger viktige stemmer ut av offentligheten. Over to av tre kvinnelige journalister rapporterer om netthat, og mange opplever også fysiske trusler som følge av digital trakassering.
I tillegg utgjør kunstig intelligens en ny risiko for kvinners økonomiske selvstendighet: Globalt er 28 prosent av kvinners jobber utsatt for automatisering.
Likevel er mulighetene enorme. Å tette det digitale kjønnsgapet innen 2050 kan hjelpe nesten 350 millioner kvinner og jenter ut av fattigdom og skape verdier tilsvarende to tredjedeler av Oljefondet.
For CARE handler dette om å sikre at teknologi blir et verktøy for frihet, ikke undertrykking.
Sammen kan vi sørge for at den digitale revolusjonen styrker kvinners rettigheter – og legger grunnlaget for fred, utvikling og menneskerettigheter.
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.