Saoudé Garba har lært over 100 kvinner hvordan de kan foredle jordbruksproduktene de dyrker, slik at de kan øke profitten.

UD støtter CARE-prosjekt med 100 millioner

Forskningsmiljø i Niger og Norge går sammen for å trosse utfordringene knyttet til klima for å finne nye løsninger for å sikre nok næringsrik mat.
– Jeg fikk opplæring i foredling av landbruksprodukter og jeg har videreformidlet kunnskapen og lært opp 100 kvinner i landsbyene i Jirataoua kommune, forteller Saoudé Garba, som er leder for en av gruppene i CARE-prosjektet.

Mangler nok mat

Gang på gang har matkriser rammet Niger, som er rangert nederst på FNs Utviklingsindeks. Nesten halvparten av landets befolkning lever under landets fattigdomsgrense på 1,25 dollar om dagen.

«Selv i et år med normal nedbør har 20 prosent av befolkningen ikke tilgang til nok mat. I fjor var en av ti barn alvorlig underernærte» Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE

– Klimaet i Niger, er preget av for lite nedbør. Noen prognoser viser at temperaturene vil øke med 3 til grader i løpet av det 21. århundre, noe som vil gjøre landbruket vanskeligere, fordi temperaturen allerede er nær det maksimale for planters vekst. Varigheten av tørkeperioder antas å øke, og nedbør når den kommer vil oftere være i form av ekstremregn, forklarer generalsekretær i CARE, Kaj-Martin Georgsen.

– Selv i et år med normal nedbør har 20 prosent av befolkningen ikke tilgang til nok mat. I fjor var en av ti barn alvorlig underernærte, fortsetter han.

Doblet avlingene

CARE har jobbet sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) og l’Institut National de la Recherche Agronomique du Niger(INRAN) siden 2016, for å finne løsninger for hvordan landbruket i Niger bedre skal kunne sikre nok næringsrik mat og tilpasse seg klimautfordringene.

Allerede ser man gode resultater:

– Gjennom bruk av enkle jordbruskteknikker som frøbehandling, bedret gjødsling og enkle mekanisering kunne man doble avlingene og samtid gjøre jordbruket mindre sårbart for klimaendring, forteller professor Jens B. Aune ved NMBU.

I den neste fasen av prosjektet, som blir støttet av UD og ambassaden i Bamako, fortsetter utviklingen av klimarobuste landbrukssystem, bedre ernæring og gi opplæring i entreprenørskap for kvinner og ungdom.

For ikke bare produserer bøndene nå mer og bedre mat, de får opplæring i foredling, og markedsføring og de ikke minst de deler kunnskap og erfaringer med hverandre.

Skal nå 40 000 familier

Saoudé Garba er en av kvinnene som har fått opplæring entreprenørskap.

Vi har laget couscous og hirsekaker, som vi så har markedsført og dermed har vi kunnet tjene penger til å dekke behovene våre, forteller hun.

Halima Tinao har blitt kasserer gjennom prosjektet og er stolt over hva hun og andre kvinner kan få til.

Saoudé er ikke alene. Prosjektet har til nå nådd over 15 000 husstander. Innen 2026 skal man nå 40 000 husstander.

– Jeg har aldri gått på skole, men takket være landbruksprosjektet har jeg blitt kasserer for et av initiativene Jeg er veldig stolt av å vise at kvinner kan bli ledere også, sier Halima Tinao, en annen kvinne som har vært med på prosjektet.

Georgsen understreker at slike prosjekter som dette er helt nødvendig for å bekjempe matusikkerhet og de stadig større utfordringene knyttet til klimaendringene.

– Dette prosjektet når spesielt ut til kvinner, og vi vet at det har ekstra stor effekt, også i landbruk. Bøndene forteller at prosjektet har endret deres hverdag, særlig tilgangen til næringsrik mat for gravide og barn, sier Georgsen