Februar 2024
CARE Norge takker for muligheten til å komme med innspill, og verdsetter at støtte til tiltak som styrker jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet, løftes frem som en prioritet. Det er særlig denne prioriteringen vi ønsker å bidra med våre innspill til, basert på vårt samarbeid med mer enn 30 ikke-statlige organisasjoner i Ukraina. Mer om dette arbeidet som våre innspill bygger på følger avslutningsvis.
CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner, til stede i mer enn 100 land globalt. Vi ser daglig de alvorlige ringvirkningene krigen i Ukraina har også for folk i det globale sør. Vi vil derfor også understreke viktigheten av at Norge svarer på disse økte behovene med økte bevilgninger.
Overordnet har CARE følgende tre innspill:
1. Den søknadsbaserte støtteordningen for ukrainsk sivilsamfunn bør prioritere støtte til jenter og kvinner
Støtteordningen som UD har gitt Norad i oppdrag å utforme, må hensynta at særlig kvinneledede organisasjoner (WLO), kvinnerettighetsorganisasjoner (WRO) og feministgrupper, samt andre deler av sivilsamfunnet i Ukrana, har begrenset erfaring med institusjonelle donorer og med humanitær innsats.
Jenter og kvinner er uforholdsmessig hardt rammet av krisen i Ukraina, som ofte ellers. CAREs kjønnsanalyser (RGA[1]) viser at særlig kvinneledede husholdninger sliter økonomisk, og at risiko for menneskehandle og partnervold øker. Ifølge FN har 2.5 millioner mennesker akutte behov for tiltak for å redusere risiko og sikre hjelp knytta til kjønnsbasert vold. Kvinneorganisasjoner har en sentral rolle i dette, noe støtteordnigen bør hensynta.
2. Områder som er viktige å investere i for å styrke sivilsamfunnet/kvinneorganisasjoners kompetanse og kapasitet:
Kvinneorganisasjoner var blant de første til å yte hjelp til befolkningen, men møter hindringer for å kunne ta del i den formelle humanitære responsen, deriblant mangel på finansiell støtte og omfanget av institusjonelle krav fra givere.
Mangel på kompetanse, verktøy og kjennskap til prosesser og krav for å kunne respondere med den humanitære innsatsen som nå kreves for å dekke befolkningens behov, innebærer at kapasitetsbygging for organisasjonene er viktig, særlig innen kjønnsbasert vold, mental og seksuell helse og for å sikre en respons som lever opp til målet om å «leave no one behind».
Viktige prioriteringer er da fleksible midler til kompetanseheving for WLOs/WROs, samt støtte fra internasjonale organisasjoner knytta til sikkerhet, økonomistyring, logistikk og en respons i tråd med humanitære prinsipper.
3. Norges støtte til Ukraina må ta høyde for hvordan kjønnsroller og diskriminering endres og forverres under krigen og påvirker folks behov
Det er riktig og viktig at Norges støtte til Ukraina gis på ukrainske premisser, slik det tydelig tas til orde for i Stortingsmeldingen. Det fordrer at ukrainske kvinner aktivt deltar i utformingen og gjennomføringen av både kriserespons og fredsprosess.
Kjønns- og identitetsbasert diskriminering og ulikhet eksisterte før krigen og vokser i omfang. Konflikten og den humanitære krisen har ført til økning i kjønnsbasert vold, samtidig som støttenettverket er svekket.
Støtten fra Norge må ta høyde for at en konsekvens av at mange menn blir soldater, er at mange kvinner blir eneforsørgere og rammes særlig hardt av økende arbeidsledighet. Mange kvinner tvinges inn i uformell sektor og fattigdom.
Manglende analyser av blant annet kjønn (gender), alder og funksjonsnivå bidrar til en mindre målrettet humanitær respons som kan sikre resiliens i det lange løp. Tendensen til å se kvinner, menn og andre grupper som homogene, innebærer at ulike behov blir oversett. Her kan Norge gjøre en forskjell ved å nettopp benytte og bidra til slike analyser og en respons som hensyntar kjønnsroller og diskriminering.
Om CAREs arbeid
CARE har respondert på humanitære behov i Ukraina siden mars 2022 og samarbeider med over 30 ikke-statlige organisasjoner i landet, i hovedsak kvinneledede. Sammen har vi nådd mer enn én million mennesker med beskyttelse, deriblant mot kjønnsbasert vold, psykososial støtte, kontantstøtte, mat, vann, hygieneartikler, helsehjelp, utdanning, og husly.
CARE gjennomfører kjønnsanalyser (alene og i samarbeid med andre) for å forstå hvordan kriser som krigen i Ukraina rammer befolkningen og anbefale hvordan kjønnsperspektivet kan integreres bedre i den humanitære innsatsen.
CARE bruker metoden Women Lead in Emergencies (WLiE) for å gi kvinner (som individer og kollektivt i grupper og nettverk) direkte rammet av en humanitær krise, en stemme og aktiv lederrolle i den humanitære innsatsen, på tvers av sektorer.