Flyktning Ukraina nødhjelp barn trygghet flukt

CARE Norges innspill til Nansenprogrammet

Oktober 2023

Overordnet har CARE følgende tre innspill:

  1. Norge må prioritere å støtte lokale kvinner og kvinnegrupper/-organisasjoner i Ukraina til å ta del både i utformingen og ledelsen når en krise treffer dem og deres lokalsamfunn.
  2. Det er behov for helhetlige støtteordninger som addresserer konsekvensen krigen i Ukraina har for kvinner og jenter, spesielt når det gjelder kjønnsbasert vold, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
  3. I en tid hvor motkreftene mot likestilling blir stadig sterkere globalt, må Norge ha som mål å styrke sin støtte til likestilling generelt og kvinners rettigheter spesielt i utenriks- og
    utviklingspolitikk. Nansenprogrammet må ikke gå på bekostning av dette, men være en tilleggsmulighet til å fortsette målrettet arbeid for likestilling.

Kjennetegn ved ukrainsk sivilt samfunn

I det følgende utdyper vi kjennetegn ved det ukrainske samfunnet som vi legger til grunn for overordnede innspill 1 og 2.

Ukrainas sivilsamfunn har vært proaktivt og responderte raskt det øyeblikket krigen eskalerte. Selv etablerte organisasjoner som har vært operative i mange år mangler imidlertid kompetanse, verktøy og kjennskap til prosesser og krav for å kunne respondere med den humanitære innsatsen som nå kreves for å dekke befolkningens behov.

Konkret innebærer dette en begrenset forståelse av den humanitære arkitekturen og operasjonene, humanitære prinsipper, samt ledelse (management) av sivilsamfunnsorganisasjoner og utfordringene knyttet til giverrapportering og andre krav fra givere/donorer. Dette gjelder særlig for kvinneledede organisasjoner (WLO), kvinnerettighetsorganisasjoner (WRO) og feministgrupper.

Kvinneorganisasjoner spiller en helt sentral rolle i å hjelpe befolkningen, men er samtidig underrepresentert i humanitær koordinering og beslutningstaking, og i leveranse av den humanitære responsen. Hvis kvinner ikke blir hørt i spørsmål som angår dem, vil innsatsen ikke nå de som trenger det mest. I stedet kan ulikheter mellom kjønnene forsterkes og forårsake ytterligere skade.

Risikoen for og forekomsten av kjønnsbasert vold mot kvinner og jenter øker i kriser og de møter hindringer i tilgang til spesialiserte tjenester, deriblant seksuelle og reproduktive helsetjenester. Til tross for disse utfordringene og at det innebærer livreddende aktiviteter, prioriteres ofte ikke disse områdene og de er underfinansierte i humanitær innsats. Med sin tilstedeværelse og lokalkunnskap og gjennom sine lokale nettverk, er imidlertid sivilsamfunnet, og særlig kvinneorganisasjoner, en betydelig ressurs i den humanitære innsatsen. Det blir særlig tydelig innen kjønnsbasert vold, mentalog seksuell helse og for å sikre en nødhjelprespons som lever opp til målet om å «leave no one behind».

CARE opplever at det er begrenset teknisk, institusjonell kapasitet og kunnskap om ‘best practice’ blant grasrotorganisasjoner, inkludert i arbeidet med kjønnsbasert vold. Ved å identifisere og styrke kompetanse blant etablerte kvinneorganisasjoner, -grupper/-nettverk vil både de og lokalsamfunnetgenerelt kunne håndtere sjokk bedre.

En støtteordning for sivilsamfunn i Ukraina som støtter lokale kvinnegrupper og adresserer konsekvensene krigen har for jenter og kvinner bør fokusere på:

  • Integrated Livelihood Recovery: Støtte til familier med utfordringer knyttet til mental helse, økonomi, matusikkerhet, og skamfølelse. (Livelihood, Food Security).
  • Sexual Reproductive Health, Gender-Based Violence (GBV) and Mental Health: Adressere behovet for beskyttelse og tjenester knyttet til reproduktiv helse, kjønnsbasert vold og mental helse.
  • Winterization and Dignity Kits: Støtte til sårbare husholdninger og familier, spesielt i nylig befridde områder, med fockus på husly (shelter) og vann og sanitære forhold (WASH) for kvinner og eldre.
  • Reconstruction of Damaged Homes
  • Civil Society Organization (CSO) Specific Capacity Building

CARE vil løfte frem følgende områder som viktige å investere i for å styrke sivilsamfunnet/kvinneorganisasjoners kompetanse og kapasitet:

  • Opplæring innen fundraising og donordialog.
  • Fleksible/frie midler som fokuserer på kompetanseheving for WLOs/WROs, særlig innen arbeid med kjønnsbasert vold og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
  • Støtte fra internasjonale organisasjoner i forbindelse med sikkerhet, økonomistyring og logistikk for å muliggjøre/sikre en respons i tråd med humanitære prinsipper.
  • Kompetansebygging innen monitorering, evaluering og læring, som er sentralt med tanke på integrert tilnærming til arbeidet innen humanitær sektor, fredsbygging og langsiktig bistand (triple nexus).
  • Kapasitetsutvikling innen støttetjenester som rapporting, økonomi, logistikk, sikkerhet, og annen spesifikk støtte individuelle organisasjoner kan ha behov for.

CAREs erfaringer med modeller for støtteordninger og pågående aktivitet relevant for Nansenprogrammet

Kjønnsanalyser – Rapid Gender Analysis

CARE gjennomfører kjønnsanalyser (både alene og i samarbeid med andre organisasjoner) for å forstå hvordan en krise rammer befolkningen, deriblant hvordan risikoer har endret seg siden krisen inntraff og hvilke behov, bekymringer befolkningen har, hva de prioriterer og overlevelses-/mestringsstrategier som kvinner, jenter, menn og gutter bruker, samt hvordan relasjoner mellom kvinner og menn har endret seg.

I forbindelse med krigen i Ukraina har CARE gjennomført flere kjønnsanalyser i løpet av krigens forløp.1 Hovedfunn fra siste kjønnsanalyse indikerer blant annet at:

  • Konflikten og den humanitære krisen har ført til økning i kjønnsbasert vold, samtidig som støttenettverkene er svekket.
  • Eksisterende kjønns- og identitetsbasert diskriminering og ulikhet, skaper barrierer for at kvinner og marginaliserte grupper kan delta i humanitær respons.
  • Kvinneorganisasjoner var blant de første til å yte hjelp til befolkningen, men de møter flere hindringer for å kunne ta del i den formelle humanitære responsen, deriblant mangel på
    finansiell støtte og omfanget av institusjonelle krav fra givere.

Kvinners lederskap i krisesituasjoner – Women Lead in Emergencies

Women Lead in Emergencies (WLiE) er en metode CARE bruker for å gi kvinner (som individer og kollektivt i grupper og nettverk) direkte rammet av en humanitær krise, en stemme og aktiv lederrolle i den humanitære innsatsen, på tvers av sektorer.2 Målet er å:

  • Støtte kvinner i førstelinje-respons når lokalsamfunnet rammes av en humanitær krise
  • Sikre at den humanitære innsatsen møter deres egne og lokalsamfunnets behov
  • Bekjempe hindringer kvinner møter i å delta i humanitære koordineringsmekanismer

Metoden brukes nå i CAREs respons i Ukraina. CARE samarbeider med etablerte nasjonale kvinneorganisasjoner og lokale kvinnegrupper som nylig er opprettet. Fokuset for arbeidet er
livreddende aktiviteter for særlig utsatte grupper og å støtte en ‘sustainable transformation in women’s voice and leadership’ på lang sikt, gjennom kompetansebygging og erfaringsutveksling.

Et sentralt element i denne WliE-metoden er frie midler som kvinnegruppen/-organisasjonen forvalter selv. Som en del av CAREs innsats i Ukraina, har CARE fire kvinnerettighetsorganisasjoner (WROs)3 som partnere. Disse WROs mottar/deltar i ulik opplæring og kompatansehevingstiltak, og tildeles frie midler til et ‘special action budget’.

I den første fasen brukte partnerne midlene til livreddende arbeid for kvinner, jenter og andre sårbare og marginaliserte grupper. Den neste fasen viderefører og utvider støtten basert på partnernes prioriteringer og erfaringer.

Kilder:

CARE and UN Woman, Rapid Gender Analysis of May 2022: https://reliefweb.int/report/u...

CARE, Rapid Gender Analysis Brief, March 2022, https://www.care-international...

CARE International, Woman Lead in Emergencies Brief, https://www.careemergencytoolk...

Partnere inkluderer Ukrainian Women's Fund (UWF), Centre `women`s Perspectives (CWP), Democracy Development Centre (DDC) and Zhiva Ya.