CARE Norges innspill til Norges Afrikastrategi

Juli 2023

CARE takker for muligheten til å komme med innspill til Norges strategi for Afrika.

Som organisasjon har CARE kvinner og likestilling i fokus fordi kvinners rettigheter og likestilling er et mål i seg selv og et viktig middel for å bekjempe fattigdom.

Til tross for endringer i regjeringer og prioriteringer har Norge vært en tydelig stemme for kvinners rettigheter og likestilling. Norge har vært og er en anerkjent stemme på dette området, og vi håper dette vil forankres i Norges nye strategi for Afrika.

Tilbakestegene for likestilling og kvinners rettigheter vi har sett over lang tid krever norm-, lov- og systemendringer. Så lenge likestilling mellom kjønnene ikke er oppfylt kan vi ikke utslette fattigdom og sosial ulikhet. Vi kan ikke oppnå lik økonomisk og politisk deltakelse, begrense klimaendringene, stoppe kjønnsbasert vold, sørge for matsikkerhet, helserettigheter eller tilstrekkelig tilgang til humanitær hjelp. Vi trenger en helhetlig og sektorovergripende tilnærming.

I tillegg til å styrke kvinner selv bør den nye strategien anerkjenne de strukturelle forholdene og sosiale normene som hinder kvinners rettigheter og likestilling. Vi oppfordrer norske myndigheter til å fremheve tiltak som styrker gutters og menns aktive deltakelse i arbeidet for likestilling for å endre maktstrukturer. Det er viktig å jobbe med gutter og unge menn for å utvikle positive maskuline identiteter og kjønnsroller. Tradisjonelle og religiøse aktører bør trekkes mer aktivt inn i innsats for likestilling. I tillegg er det viktig med juridiske rammeverk som gir kvinner og jenter like rettigheter.

For å skape varige endringer er det nødvendig at kvinners stemme, aktive deltakelse og lederskap sikres. CARE mener dette best gjøres ved å støtte lokale kvinnebevegelser. Støtte til sivilt samfunn er også viktig for å demme opp for krefter som truer demokrati og rettigheter i en rekke land.

Kvinner må inkluderes i den globale økonomien, dens verdier, tjenester og teknologi. Den globale økonomien er sterkt sammenkoblet, noe som kan gi store muligheter for kvinners deltakelse, men som i dag ikke gjør det. Vi må derfor fange opp hvilke mekanismer som fortsatt utestenger kvinner fra økonomisk deltakelse. Sosiale normer, lovgivning og markedsmekanismer er sterke drivere til utenforskapet.

I CARE har vi sett at en sparebasert tilnærming og finansiell inkludering er en nøkkel. Sparebasert tilnærming og finansiell inkludering for kvinner er ikke bare tilgang på kapital og innovasjonsmuligheter. Spare- og lånegrupper gir økonomisk verdiskaping og kvinner mer makt i lokalsamfunnet. Dette arbeidet må styrkes, utvides og videreføres. Norge må derfor sørge for å støtte, styrke og utvide programmer for spare- og lånegrupper, også der hvor tilgang til teknologi og innovasjon utgjør en sentral del.

Selv om afrikanske land i liten grad har bidratt til å skape klimaendringene, er flere land i Afrika hardest rammet. Klimakrisen forsterker eksisterende og strukturelle skjevheter. Kvinner er uforholdsmessig påvirket av klimaendringer på grunn av forskjeller i sosiale og kulturelle roller og ansvar og fordi deres rettigheter og posisjon i utgangspunktet er under press over hele verden. I tillegg er kvinner som oftest marginalisert når forebygging av og respons på klimaendringer og kriser diskuteres og iverksettes. Kvinners ressurser og kompetanse blir heller ikke verdsatt nok i arbeidet med forebygging av kriser og i tiltak for tilpasning til klimaendringer. Verdens tilnærming til klimakrisen kan gi muligheter for transformative endringer for kjønn og likestilling.

Satsingen på det grønne skiftet må ha et kjønnsperspektiv. Kvinners kompetanse- og erfaringsgrunnlag er viktig for skiftet, sammen med at det trengs systematisk arbeid slik at kvinner får ta del i teknologiutviklingen og ha tilgang på kompetanseutvikling som er nødvendig. Den generelle trenden så langt er ekskludering i prosesser for så å bli gitt «opplæring» og «kompetanseheving» i ettertid. Bruk av digitale verktøy og værvarslingstjenester blir i økende grad brukt, men det er viktig å passe på at kvinner ikke igjen blir marginalisert. Uten spesifikt fokus på kjønn ved utvikling og bruk av teknologi, kan det føre til utilsiktet utenforskap. Sørg for at kvinner blir ressurspersoner på teknologi gjennom å få tilgang til og ta del i utviklingen.

Seksuell og reproduktiv helse er ofte nedprioritert og underfinansiert. Mangel på tilgang til familieplanleggingstjenester øker risikoen for uønsket graviditet og utrygge aborter. Uten tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester risikerer gravide kvinner å ikke få hjelp ved livstruende komplikasjoner relatert til graviditet og fødsel. Kvinner og unge utsettes i krisesituasjoner også i større grad for seksuell vold og utnyttelse, som igjen øker faren for HIV-smitte og andre seksuelt overførbare sykdommer. Videre tas det ofte ikke tilstrekkelig hensyn til kvinner og jenters særskilte sanitære behov.

I mange land står i dag seksuelle og reproduktive rettigheter i fare. Norge burde gå i bresjen internasjonalt for å sikre at disse rettighetene respekteres og at seksuell og reproduktiv helse alltid inkluderes i humanitære responser.

Med vennlig hilsen,

CARE