CAREs innspill til Norges nye handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Mars 2023

CARE takker for muligheten til å gi innspill til handlingsplanen.

CARE henviser til våre «generelle betraktninger» innledningsvis i innspillet for økonomisk og politisk deltakelse.

Vold og skadelige skikker

Vold er et strukturelt og økonomisk samfunnsproblem med globalt omfang som øker i kriser. Skadelige skikker er bare én av flere former for vold. Samfunnskostnadene av vold i nære relasjoner i Norge alene er 92,7 milliarder norske kroner (2021)1 og 1,5 trillioner dollar verdensbasis (2018)2 for kjønnsbasert vold.

• Kjønnsbasert vold forekommer på tvers av alle sosiale lag og aldre, og kvinner og jenter er utsatt i betydelig større grad enn gutter og menn. Vold frarøver individet liv og frihet og samfunnet en ressurs. Helsekonsekvenser og begrensninger av handlingsrommet for den som utsettes er ofte på livstid.
• Det er derfor essensielt å forstå kjønnsbasert vold fra et livsløpsperspektiv, sammen med at likestillingstiltak og voldsrisiko må ses i sammenheng. Det krever en integrering i andre innsatsområder, som langsiktig bistand og humanitær innsats.
• Vold på arbeidsplassen, i det private og digitale rom er et voksende problem. Det krever ikke bare normendringer, men system- og lovendringer, samt koordinerte reguleringer for å få bukt med problemet

SRHR

Arbeid med å fremme og beskytte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er avgjørende for å oppnå likestilling og kvinners rettigheter. Det er også en forutsetning for bærekraftig utvikling og den globale kampen mot ekstrem fattigdom.

Mangel på tilgang til SRHR påvirker helse- og velvære i negativ forstand for individ og samfunn, inkludert unødvendig lidelse og død. Dette gjør seg blant annet gjeldende i mangelfull informasjon og selvbestemmelse over egen kropp og prevensjon, høye antall uønskede og uplanlagte graviditeter, samt utrygge aborter.

Vi ser at det er tre hovedutfordringer som gjør seg gjeldende i arbeidet med å fremme SRHR:
(1) svakt politisk engasjement eller vilje til å ta opp spørsmål knyttet til seksualitet
(2) utilstrekkelige (økonomiske) ressurser, og
(3) vedvarende diskriminering av kvinner og jenter knyttet til sosiale- og kjønnsnormer forankret i patriarkalske system. For eksempel påvirker sosiale/kjønnsnormer og roller kvinners mulighet til å bestemme over egen kropp og kan begrense eller hindre deres tilgang til SRHR-tjenester.

Vold og skadelige skikker

En helhetlig og tverrfaglig tilnærming

• Handlingsplanen bør ha et utvidet fokus som anerkjenner og adresserer alle former for og konsekvenser av kjønnsbasert vold og knytte det tydeligere opp til alle tematiske satsningsområder innen utviklings- og utenrikspolitikken. Skadelige skikker, som barne- og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse må særlig sees i sammenheng med andre områder, gitt sammenhengen utover sosiale normer og praksis, som utdanning og fattigdom.
• En helhetlig og tverrfaglig tilnærming må derfor inkludere å jobbe for å styrke jenters og kvinners selvbestemmelse, tilgang til helsetjenester og støtteapparat, samt til retten til utdanning, arbeid, og økonomisk, sosial og politisk deltakelse. Det innebærer også et fokus på endring i normer og strukturer, som fordrer støtte til sivilsamfunnet/lokale aktører, kvinner og menn til å fremme positive endringer i normer, holdninger og praksis som diskriminerer mot kvinner og jenter.
• Både kvinner og menn sosialiseres inn i samfunn med strukturell maktulikhet mellom kjønnene og diskriminerende normer, holdninger og praksis. For å få slutt på og forebygge slik vold må derfor ulikheten utjevnes og normer og strukturer endres. Dette krever langsiktig innsats blant både kvinner og menn.
• Likestillingsarbeid kan bidra til å øke risikoen for å utsettes for vold. Tiltak for å styrke kvinners rettigheter innen økonomi eller politikk kan føre til negative reaksjoner og øke risikoen for å utsettes for kjønnsbasert vold. Det er derfor viktig å forstå kjønnsnormer og -roller der man opererer, og spesielt hvordan dette endres i krisesituasjoner, og kreve konkrete tiltak for å unngå mulige negative konsekvenser på tvers av sektorer (en del av tverrfaglig tilnærming). Kjønnsperspektivet må derfor inkluderes i alle ledd av bistanden og dette må inkludere at partnere innen langsiktig bistand og humanitær innsats:

1. Gjennomfører kjønnsanalyser.
2. Allokerer midler spesifikt til risikoreduserende tiltak i alle sektorer.
3. Rapporter på konkrete risikoreduserende tiltak iverksatt på tvers av sektorer.

SRHR

• SRHR bør prioriteres både i utvikling og humanitære omgivelser, ved å bruke en helhetlig tilnærming gjennom en livssyklus som definert av Guttmacher-Lancet-kommisjonen, med fokus ikke bare på seksualundervisning og abort, men også på mødrehelse, familieplanlegging og kvinnehelse.
• Handlingsplanen bør prioritere støtte og bevilge fleksible midler til norske sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalt forankrede organisasjoner som arbeider på dette feltet. Ved å gi sivilsamfunnsorganisasjoner mulighet til å drive påvirkningsarbeid kan myndigheter vedta transformativ politikk og lover som fremmer SRHR og likestilling.
• Seksualundervisning må styrkes, menns kunnskap om kvinnehelse, og tiltak som fremmer likestilte og ikke-voldelige relasjoner må fremmes.

Norge er en viktig aktør for å fremme SRHR og kvinners rettigheter globalt.

I en tid hvor motkreftene styrker seg, må de landene som kan og vil fremme dette temaet, tre enda tydeligere frem. Norge kan her utgjøre en relativt stor forskjell internasjonalt, langt utover vår egen satsing. Derfor må også forpliktelsene på dette området opprettholdes – og helst styrkes. Oslokonferansen i 2019 og deltakelse i Call to Action er eksempler på dette. Norge må fortsette å: 1) Fremme (normativ) endring av humanitær respons blant giverland og partnere 2) kjønnsbasert vold må bli en del av humanitær innsats’ DNA/hvordan humanitær innsats formes og gis 3) Organisere globale giverkonferanser på kjønnsbasert vold for å opprettholde fokuset og forpliktelser til å finansiere arbeidet.

• For å endre normer og forhindre kjønnsbasert vold og fremme SRHR må Norge satse mer på involvering av gutter og menn.
• Norge må ratifisere ILO-konvensjonen 190 om avskaffelse av vold- og trakassering i arbeidslivet.
• Arbeid med kvinner i grupper, slik CARE gjør i spare- og lånegrupper, er en arena for å drive forebygging av vold og informasjonsarbeid om SRHR. En styrking av lokale aktører er kritisk for arbeidet mot vold, skadelige skikker og SRHR.
• Norsk utviklingspolitikk må systematisk inkludere temaene i arbeidet med ILO og WHO.
• Seksuell og reproduktiv helse i humanitær innsats må finansieres i større grad.
• Handlingsplanen bør ha et resultatrammeverk med tilhørende indikatorer som gjør det mulig å følge opp implementeringen.

Med vennlig hilsen
CARE Norge

Kilder:

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av vald I nære relasjonar, regjeringen.no, (2023)

The heavy economic toll of gender-based violence, IMF 2021

IRCs rapport: No Safe Place (2017), danner et bilde av kjønnsbasertvold i et livsløpsperspektiv for konfliktrammede kvinner og jenter i Sør-Sudan.

Eksempler på CAREs arbeid er Rapid gender analysis, GBV in Development Guidance Note, GBV in Emergencies Guidance Note