CAREs innspill til Norges nye handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Mars 2023

CARE takker for muligheten til å gi vårt innspill til handlingsplanen. Det er positivt at disse temaområdene også blir inkludert i en ny handlingsplan. Det er en viktig erkjennelse av hvordan kjønnsdimensjonen er tverrgående.

CARE henviser til våre «generelle betraktninger» innledningsvis i innspillet for økonomisk og politisk deltakelse.

Klima

Klimakrisen forsterker eksisterende og strukturelle skjevheter i verden.

Kvinner er uforholdsmessig påvirket av klimaendringer på grunn av forskjeller i sosiale og kulturelle roller og ansvar og fordi deres rettigheter og posisjon i utgangspunktet er under press over hele verden. I tillegg er kvinner som oftest marginalisert når forebygging av og respons på klimaendringer og kriser diskuteres og iverksettes. Kvinners ressurser og kompetanse blir heller ikke verdsatt nok i arbeidet med forebygging av kriser og i tiltak for tilpasning til klimaendringer. Verdens tilnærming til klimakrisen kan gi muligheter for transformative endringer for kjønn og likestilling.

Energi

Kvinner må ha en sentral rolle i utforming og beslutning av energiløsninger og det grønne skiftet.

Når det gjelder energiomstilling og energi som ressurs er kjønnsdimensjonen svært relevant. Mangel på energi i fattige land rammer også kvinner hardt. For eksempel er det kvinner som stort sett står for matlaging og bruk av lite effektivt brensel som kull og utsettes dermed for helseskadelig røyk. Samtidig skjer det mye innen utvikling av teknologi for fornybar energi. Mange flere tyngre oppgaver som ofte gjennomføres av kvinner kan effektiviseres gjennom bruk av moderne og grønn teknologi. Men for å sikre at kvinner ikke blir tilsidesatt eller at teknologien ikke tas i bruk, må man jobbe systematisk for å inkludere kvinner underveis, og ikke etter at teknologiløsningene er på plass.

Matsikkerhet

Flere kvinner enn menn er matusikre og står for mye av ansvaret for prosessen «fra jord til bord».
Kvinner er ansvarlig for 85-90% av tid som brukes på matlaging og utgjør halvparten av arbeidsstyrken i landbruket i Afrika Sør for Sahara (FAO). Når det er knapphet på mat, kommer kvinner sist og spiser minst.

Strukturelt

Kvinner og menn har ulik tilgang til produksjonsmidler, tjenester, og informasjon.

Ifølge OECD er feilernæring i gjennomsnitt 60% mer utbredt i land der kvinner ikke har eiendomsrett til jord. Hadde kvinner hatt like stor tilgang på ressurser som menn ville matproduksjonen økt med ca 30%, og ført tll 150 millioner færre sultne i verden (FAO) (preCovid).

Dette er en barriere for kvinners produktivitet og redusere deres bidrag til jordbruk, matvaresikkerhet og ernæring. I Niger har kvinner tradisjonelt mindre sikker tilgang til jord enn menn, (ofte avhengig av ektemann) og også mindre tilgang til informasjon og veiledning når det gjelder landbruk. Kvinners eiendom er ofte også det som selges unna først i en krisesituasjon, via beslutninger tatt av mannen.

Globale tall fra en rapport gjort av CARE International, viser oss at i en betydelig andel av nasjonale policydokumenter om matsikkerhet inkluderes ikke kjønnsperspektivet.1 Dette er bekymringsverdig da 150 millioner flere kvinner rammes av matusikkerhet enn menn.

Tverrgående

Bygging og forsterking av kvinners deltakelse og lederskap i både kriserespons og teknologiutvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt er viktig. Erfaringer fra CAREs arbeid tilsier at kvinnegrupper, som eksempelvis spare-lånegrupper, bygger kapasitet og respons på kriser, gir kvinner innflytelse og anseelse. Dette betyr at lokal forankring av arbeid for å begrense klimaendringer, det grønne skiftet og matsikkerhet er helt essensielt og en del av løsningen.

Norges strategier som «kraftsamling mot svolt» og den kommende «Afrikastrategien» må ha kjønnsdimensjonen som grunnpilar- også på målnivå. Det er viktig med en forankring av sammenhengene på tvers. Dette vil også være gjeldende for den pågående oppdateringen av den norske klimalovens klimamål for 2030. Her må kjønnsdimensjonen være inkludert.

Klima

• Kjønnsspesifikke klimahensyn må være en integrert del av alt nødhjelps- og utviklingsarbeid.

• En koordinering av kjønnsperspektivet på tvers av UNFCCC må til. Myndigheter må sikre at kjønnsperspektiv er integrert i finansiering for klimatiltak og at det er gjennomgående i nasjonale/regionale beslutninger.

• Klima- og miljøhensyn som ivaretar kjønnsdimensjonen kan med fordel inkluderes i åpenhetsloven, slik det delvis gjør i due diligence-direktivet i EU. Klimaendringene rammer kvinner hardest, dette må også bedrifter ta høyde og ansvar for i sine næringslivsaktiviteter.

Energi

• Vi må jobbe med holdninger til kvinners sentrale rolle og inkludering i energisektoren. Utdanning, påvirkningsarbeid og lovreguleringer som fremmer kvinners deltagelse må styrkes.
• Satsingen på det grønne skiftet må ha et kjønnsperspektiv. Kvinners kompetanse- og erfaringsgrunnlag er viktig for skiftet, sammen med at det trengs systematisk arbeid slik at kvinner får ta del i teknologiutviklingen og ha tilgang på kompetanseutvikling som er nødvendig.
• Inkludering av kvinner i utviklingen av og tilgangen til teknologi i møte med klimaendringer istedenfor den generelle trenden vi ser: ekskludering i prosesser for så å få «opplæring» og «kompetanseheving» i ettertid. Bruk av digitale verktøy og værvarslingstjenester blir i økende grad brukt, men det er viktig å passe på at kvinner ikke igjen blir marginalisert. Det er ofte en konsekvens av teknologi når man ikke har spesifikt fokus på kjønn. Sørg for å få bygget kapasitet hos kvinner til å bli ressurspersoner på dette.

Matsikkerhet

• Det er sterke sammenkoblinger mellom manglende likestilling og matsikkerhet. Derfor må vi jobbe med normendringer, særlig i forbindelse med kvinners rettigheter og deltakelse i beslutningstaking. Kjønnsspesifikke data er sentrale verktøy for å oppdage og bekjempe forskjeller.
• Kvinners rett til eiendom og arv, særlig av jord, må samarbeides om globalt.

Vi applauderer inkluderingen av dette i denne handlingsplanen. Vi ønsker å løfte frem på hvilken måte klimaendringer, energiomstilling og matsikkerhetsutfordringer kan forsterke eksisterende kjønnsrollemønster, men også være en kilde til endring. Denne muligheten for endring ønsker vi at Norge fanger opp og jobber videre med.

CARE jobber for å styrke kvinners tilgang til jord gjennom å støtte kvinnegrupper, og deres mulighet til å forhandle med lokale ledere om tilgang til jord, (leasing, leie, kjøp) og tilgang til finansielle tjenester, samt gjennom å engasjere menn med fokus på likestilling, om å ta felles beslutninger når det gjelder husholdets ressurser til det beste for hele familien. Vi bruker spare- og lånegrupper som en plattform for dette arbeidet.

Det er viktig å se matvaresikkerhet i sammenheng med ernæring og hygiene. Vårt program i Niger, REDSAACC, tar utgangspunkt i lokale vekster og ressurspersoner for å sikre næringsrik og variert mat og hindre feilernæring.

Kvinnelige bønder er mer eksponert for klimaendringer sammenliknet med menn. CARE jobber blant annet i Sahel hvor vi ser at kvinner (og menn) har måtte endre sine praksis i møte med klimaendringer og utarming av naturressurser. I slike tilfeller kan man i mindre grad enn før stole på tradisjonelle måter å sikre levebrødet. I Niger, hvor majoriteten av befolkningen er avhengig av én hoved sesong for jordbruksproduksjon, fører endringer i timing, mengde og varighet av nedbør til behov for nye måter å drive på. Som for eksempel tas mer hardføre frøsorter med kortere vekstsesong i bruk og såkorn bløtlegges før såing.

Med vennlig hilsen
CARE Norge

Kilder:

Hunger response policies continue to ignore gender (2022), care.