CAREs hovedinnspill til statsbudsjettet 2024 er:
Stortinget har vedtatt at likestilling skal være et tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og regjeringen har operasjonalisert dette ved at likestilling skal være hoved- eller delmål i minst halvparten av porteføljen. Likestillingsmarkøren er allikevel gått ned til fra 41 % i 2022 til 35% i 2022, noe som i hovedsak knyttes til den store økningen i støtte til Ukraina, samt utgifter til flyktninger i Norge.
Motkreftene mot likestilling og kvinners rettigheter er sterke. Derfor bør Norge øke innsatsen for likestilling. Likestilling som tverrgående hensyn må synliggjøres i større grad.
Det er blant annet ikke mulig å lese ut av budsjettet hva som er likestillingskomponenten under de ulike kapitlene og hvordan den konkret berøres i postene, slik at det er umulig å se om budsjettutkastet vil innebære at likestillingsmarkøren vil gå opp.
Norge har forpliktet seg til å oppfylle Norges forpliktelse til SRHR på 10,4 mrd. kroner til SRHR i perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023. Det fremgår ikke i hvor stor grad bevilgningen innebærer en innfrielse av denne forpliktelsen.
En delforklaring til nedgang i likestillingsmarkøren, er Norges støtte til Ukraina. Kvinneorganisasjoner spiller en helt sentral rolle i å hjelpe befolkningen i Ukraina, men er samtidig underrepresentert i humanitær koordinering og beslutningstaking, og i leveranse av den humanitære responsen.
Sivilsamfunnet, og særlig kvinneorganisasjoner, er en betydelig ressurs i den humanitære innsatsen. Det blir særlig tydelig innen kjønnsbasert vold, mental og seksuell helse og for å sikre en nødhjelprespons som lever opp til målet om å «leave no one behind».
To tredjedeler av Afghanistans befolkning har ifølge FN (OCHA) behov for nødhjelp. Bevilgningen til Afghanistan er i dette budsjettforslaget redusert med 19 % sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett. Gjentatte naturkatastrofer og situasjonen i Afghanistan forøvrig – ikke minst for kvinner – tilsier at denne kapittelposten ikke kan kuttes.
Kombinasjonen klimakrise og matusikkerhet også som følge av krigen i Ukraina, har store konsekvenser for mange afrikanske land. Det er derfor viktig å holde støtten til denne regionen oppe.
Rommet for sivilsamfunn krymper i mange land. For å bekjempe dette, bør Norge øke andelen bistand, både langsiktig utviklingssamarbeid og humanitær nødhjelp, som kanaliseres gjennom sivilsamfunn. Det gjelder bistand i sin helhet, og innsats for likestilling spesielt. For å oppnå likestilling er det nødvendig med lokale kvinneorganisasjoner i førersetet. CARE mener det er avgjørende at flere midler går direkte til lokale, herunder prioritere lokale kvinneorganisasjoner i budsjettet.
Inkluderingen av risikokapital til private aktører til investering i fornybar energi er 375 mill for mye i et budsjett som allerede ligger under 1% av BNI. CARE mener at garantiordningen bør ligge utenfor bistandsbudsjettet, med mindre budsjettet økes tilsvarende.
Ved gjennomføring av denne viktige ordningen er det kritisk at likestillingstiltak inngår som et av kriteriene for at staten gir garanti til prosjekter. Kvinners deltakelse og plass i det grønne skifte er allerede alt for svak og kvinner neglisjeres når prosjekter i fornybar energi utformes og iverksettes.
CARE er en utviklings- og nødhjelpsorganisasjon. Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom. Derfor jobber CARE med likestilling, som et mål i seg selv, og som et middel til å bekjempe fattigdom. CARE er til stede i 102 land. CARE Norge har prosjekter i Myanmar, Niger, Burdundi, Afghanistan, Rwanda, Mali, DR Kongo, Jordan, Syria og Uganda.
