CARE Norges innspill til stortingsmelding om bærekraftarbeidet i Norge

Innspill sendt til digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 15.10.2024

Bærekraftsmål nummer 5, likestilling, er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for å nå de øvrige bærekraftsmålene. Likestilling er tett sammenvevd med mål som blant andre fattigdomsreduksjon (1), utdanning (4), helse (3), anstendig arbeid (8), klima (13) og ulikhet (10).

Likestilling er 1 av 4 tverrgående hensyn i Norges utviklings- og utenrikspolitikk hvor tiltak og innsats organiseres etter bærekraftsmålene. Uten tydelig likestillingsintegrering på tvers av målene oppnår vi ikke bærekraftige samfunn, heller ikke i Norge.

Arbeidsmarkedet er et eksempel på hvordan likestilling samvirker med flere andre bærekraftsmål.

Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner dominerer i lavtlønnede yrker i næringer som utdanning, helse- og sosial. Her er arbeidsbelastningen stor og sykefraværet høyt. Kvinner er underrepresentert i ledende stillinger og overrepresentert i ulønnet omsorgsarbeid[1]. Mål som mindre ulikhet (10), god helse (4) og anstendig arbeid (8) vil ikke kunne nås uten at likestilling identifiseres og innføres i arbeidsmarkedstiltak.

Foreløpig mannsdominerte sektorer i privat næringsliv, som teknologi og fornybar energi, driver frem store deler av den grønne omstillingen. Når kvinner får tilgang til flere typer næringer og stillinger, og deltar på lik linje med menn i eksempelvis finans og den grønne omstillingen, styrker vi både klimakampen (13), utjevner forskjeller (10) og bidrar til samarbeid for å nå målene (17).

Å forhindre skjev rekruttering og oppnå et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked vil kreve et overordnet kjønnsperspektiv på blant annet utdanning (4). Tiltak må settes inn tidlig i utdanningsløpet hos norske ungdommer for å få økt rekruttering av kvinner til STEM-fag. Det vil igjen styrke kvinners representasjon og avtrykk i næringen for grønn omstilling.

Kvinner rammes av kjønnsbasert vold og seksuell trakassering i større grad enn menn. Blant de av oss som rammes jobber mange i den norske arbeidsstyrken. Vold og trakassering har mange ansikter og konsekvensene er ofte usynlige eller blir oversett. Vold og trakassering hindrer blant annet yrkes- og utdanningsdeltakelse, økonomisk selvstendighet og ytringsfrihet, fysisk og psykisk helse og kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Motvirkes ikke vold mot og trakassering av kvinner, vil vi ikke oppnå likestilling (5), men vi vil heller ikke nå mål som blant annet god helse (3), anstendig arbeidsforhold (8), fattigdomsbekjempelse (1), ulikhet (10), bærekraftige byer og lokalsamfunn (11), fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner (16).

Norge må inkludere kjønnsspesifikke indikatorer i alt sitt bærekraftarbeid for å utforme, overvåke og evaluere tiltak. Uten kjønnssensitive data er det vanskelig å måle ulikheter og effekter mellom kjønnene. Funn fra forskning på norske styringsdokumenter og sammenhengen mellom kjønn og klima viser at dette perspektivet er stort sett fraværende[2]. Departementet som kommer dårligst ut er Arbeids- og inkluderingsdepartementet[3]. Politikkutvikling, mål og tiltak trenger et kjønnsperspektiv for å virke etter sin hensikt.

Globale likestillingsutfordringer i alt fra fattigdomsbekjempelse til kvinners ytringsfrihet og rett til å bestemme over egen kropp står i kø. Det er viktig at Norge fortsetter å fremme likestilling og kvinners rettigheter som en integrert del av sin internasjonale innsats for å bidra til global bærekraft og rettferdighet.

Norges næringspolitikk kan også bidra til økt likestilling og økonomisk inkludering globalt. Konkrete tiltak som likestillingsintegrering i lovverk, heriblant åpenhetsloven, CSRD og CRDDD, er et viktig virkemiddel for bærekraft og økt likestilling mellom kjønnene. Når åpenhetsloven forplikter 9000 norske bedrifter til å ta ansvar for sine virksomheters potensielle negative konsekvenser for mennesker og miljø får det ringvirkninger. Fordi konsekvensene av bedriftsaktivitet rammer kjønn ulikt, må risikovurderinger, aktsomhetsvurderinger og vesentlighetsanalyser inkludere et kjønnsperspektiv.

Et stort antall kvinner jobber i norske bedrifters globale verdikjeder. Anstendige arbeidsvilkår krever derfor likestillingsintegrering. Den pågående evalueringen av åpenhetsloven må derfor styrke oppfølgingen og etterlevelsen blant norske bedrifter også fordi loven inngår som en del av Norges bærekraftsarbeid nasjonalt og internasjonalt.