Ebolautbruddet i Kongo bekymrer
Kombinasjonen av tiltagende konflikter og at folk er livredde for Ebola er en tikkende bombe i Kongo.
Jorunn Strand Askeland
CARE har arbeidet med ebolautbruddet siden starten, med støtte fra Norsk UD. I tillegg til å sørge for rent vann på skoler, bidrar CARE til å kvalifisere lokale myndigheter gjennom et program. Gjennom programmet får deltagerne kunnskap om Ebola og utstyr til å forebygge. I tillegg underviser CARE helsearbeidere, som igjen deler videre kunnskapen, om hvordan man håndterer smittede personer, unngår å bli smittet og forhindrer spredning.
– Opprørsgrupper gjør at hjelpeapparatet ikke når frem til områder der det er smitte. De seneste rapportene jeg har fått er at rebell-gruppene øker i omfang og aktivitet igjen, og det er nedslående, sier Georges Nalenga.
Nalenga er rådgiver for seksuell og reproduktiv helse i CARE og er selv fra Kongo.
Ebolaepidemien eskalerer i et område, som fra før av er herjet av humanitær krise og konflikt. Dette gjør folk ekstra sårbare og hjelpearbeidet meget vanskelig.
70 prosent dødelighet er et dårlig tegn
Krisen i Kongo er en følge av langvarige konflikter. Vold, overgrep og fattigdom gjør at mange er fordrevne internt, og FN regner med at rundt 12,8 millioner mennesker i landet trenger nødhjelp og beskyttelse. Ebolautbruddet kommer på toppen av dette. Ifølge myndighetene har epidemien frem til nå tatt over 1746 liv, og 2612 er smittet. Utbruddet har nådd folkerike områder nordøst i landet, i Nord-Kivu, der blant annet millionbyen Goma ligger.
– Det er et meget dårlig tegn at 7O prosent av dem som er smittet dør, sier Nalenga.
Kvinner ekstra utsatt
Ifølge FN er det flest kvinner som har blitt rammet av viruset.
– Fordi det forventes at kvinner pleier de syke, er kvinner den mest sårbare gruppen, sier Nalenga.
Nalenga forklarer at kvinner og barn har nedsatt immunforsvar, derfor deler CARE ut hygieneutstyr til kvinner. Hensikten er å forhindre at kvinner med omsorgsansvar for syke familiemedlemmer bli smittet.
Folk er livredde
– Folk vil ikke involveres i forebyggende arbeid, fordi de er redde for å bli smittet, sier Nalenga.
Han forteller at det forebyggende arbeidet innebærer å observere og rapportere om symptomer, følge hygienerådene, ikke røre de syke og la seg bli sjekke.
Nalenga mener at alle må delta hvis man skal lykkes med det forebyggende arbeidet.
– Ikke minst må myndighetene på banen. Vi er helt avhengig av at lokale myndigheter tar hovedrollen her. Det er de som må forhandle tilgang til områder der opprørsgrupper herjer, og det er dem befolkningen hører på, sier han.
Derfor arbeider CARE med lokale myndigheter.
Nalenga mener også at sentrale myndigheter har et ansvar.
– Myndighetene sentralt må ta et mer helhetlig ansvar for situasjonen. Det de de som skal ivareta sikkerheten. Hjelpearbeiderne trenger militær støtte for å nå områdene som både er rammet av ebolasmitte og konflikt. Det forebyggende arbeidet krever at vi er i forkant av epidemien, for at vi skal kunne forhindre spredning, forkarer Nalenga.