Fart på likestillingen?

Kaj-Martin Georgsen, Generalsekretær CARE

Spillereglene for det ansvarlige næringslivet er i endring. Med den nye åpenhetsloven, som ble gjort gjeldende fra 1. juli, har større bedrifter plikt til å sikre anstendige arbeidsforhold og respektere menneskerettighetene på både hjemmebane og bortebane.

Det betyr at vi som kunder skal få vite om arbeidsvilkårene til hun som har sydd skjorten vi kjøper og hun som dyrket frem bomullen. Det blir med andre ord kortere vei fra fabrikken i Bangladesh til Bergen.

Åpenhetsloven starter en ny epoke for norske bedrifter som produserer varer og leverer tjenester. Gjennom en opplysningsplikt og aktsomhetsvurderinger som følger OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, skal rundt 9.000 norske bedrifter ansvarliggjøres for både egen virksomhet og for forhold i hele verdikjeden. Aktsomhetsvurderingene skal kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan bedriften håndterer eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet. Dette skal redegjøres for offentlig innen 30. juni 2023.

Selv om deler av næringslivet har klaget på ekstra kostnader og rapporteringsbyrder som følger av åpenhetsloven, er den nye loven et skritt i riktig retning og den erkjennelsen siger også inn hos bedriftene.

Leder av kontaktpunktet for OECDs retningslinjer, Frode Elgesem, sier at «Dersom norsk næringsliv skal lykkes i de internasjonale markedene, må de være ledende på ansvarlighet». Der hvor man før gjorde alt for å unngå reguleringer og krav, kan vi i økende grad se at det nå lønner seg å ta ansvar.

Og samfunnet forventer at næringslivet tar sitt ansvar for at vi skal nå de globale bærekraftsmålene. En verden i ubalanse – sosialt, klimamessig og økonomisk – vil skade oss alle, også næringslivet.

En gjennomlesning av OECDs veileder avslører imidlertid raskt at likestilling kun er nevnt én gang i hele dokumentet. Det gjelder likestilling for ulike typer arbeidstakere, ikke bare for kjønn.

Når det gjelder likestilling mellom kjønnene er arbeidet med å hindre forskjellsbehandling helt essensielt, for eksempel ved ekteskap, graviditet eller foreldreskap. Det vi ser flere tydelige spor av er hvordan kjønnsperspektivet er tatt inn i både risikotyper og interessentdialog. I sektorveiledere for blant andre tekstil- og utvinningsindustrien er et sektordifferensiert kjønnsperspektiv utformet.

Kjønn er altså utpekt som en egen størrelse i risikovurderingene. Det kan norsk næringsliv notere seg.

Jenter og kvinner som gruppe vil i mange tilfeller være særlig utsatt for risiko. Et eksempel er i verdikjeder der det er overvekt av kvinnelig ansatte, som i tekstil, elektronikk, turisme, helse- og omsorg, jordbruk og blomsterproduksjon.

Norsk næringsliv bør spørre seg hvordan virksomhetens aktiviteter påvirker kvinner annerledes enn menn, og på hvilke måter kvinner kan bli direkte skadelidende av disse aktivitetene.

Og ikke minst: Næringslivet må se på mulighetene til å stå for en positiv endring. Aktsomhetsvurderinger etter OECDs veileder innebærer seks steg: Å forankre, kartlegge, forebygge, overvåke, kommunisere og gjenopprette.

Tiden frem til 30. juni 2023 krever mye arbeid med hele verdikjeden.

En hjelpeorganisasjon som CARE, med fattigdomsbekjempelse og likestilling som vårt oppdrag, omfavner åpenhetsloven og samarbeider med bedrifter fordi vi ser at næringslivet er en viktig utviklingsaktør.

Daglig ser vi i vårt arbeid at jenter og kvinner er de som rammes hardest av fattigdom, utestengelse, vold og konflikt. Flere av kvinnene vi jobber med er sentrale aktører i verdikjeden til større virksomheter.

De globale bærekraftsmålene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense klimaendringene innen 2030. Den nye åpenhetsloven knytter norsk næringsliv enda tettere til denne planen. For bærekraftsmål 5 og for verdens kvinner er dette godt nytt.

Åpenhetsloven kan bidra til varig endring for verdens kvinner dersom norsk næringsliv identifiserer relevante risikoer og muligheter ut fra et kjønnsperspektiv. For bedrifter som kommer fra det mer likestilte Norden, burde det være lettere enn for mange andre og her ligger det en mulig konkurransefordel fremover.

Med dagens tempo tar det 135 år før vi oppnår reell likestilling mellom kjønnene. De globale bærekraftsmålene skal nås innen 2030 – åtte år fra nå. Vi må få opp tempoet, og da er samarbeid mellom alle aktører viktig.

Kilde: Dagsavisen 12.juli 2023