Når nå militære og norsk personell evakueres ut fra Afghanistan, blir det viktigere enn noensinne at Norge fortsetter sitt arbeid der. Støtten til utvikling og nødhjelp i Afghanistan har lenge ligget på et høyt nivå, og Norge er en viktig bidragsyter.
Mye av støtten har gått fra stat til stat, gjennom FN og Verdensbanken. Når staten nå kollapser og Taliban har vunnet militært, må den bistanden fryses
– Du kan ikke rive kunnskapen ut av hodene på de jentene som har gått på skole.
Det er lett å svartmale hva Vesten har oppnådd med 20 års tilstedeværelse i Afghanistan. Men det langsiktige utviklingsarbeidet har gitt resultater.
En del av dette kan nå ødelegges nærmest over natten.
– Når vi snakker med kvinner i Afghanistan er de redde.
Samtidig er det et annet Afghanistan enn for 20 år siden: du kan ikke rive kunnskapen ut av hodene på de jentene som har gått på skole.
Hvilken rolle det vil spille at flere kvinner har fått en styrket rolle og sett hvilke rettigheter de kan få, vet vi ikke ennå.
Men det haster med å få mobilisert ressurser og tilgang, så ikke kjønnsbasert vold, barneekteskap og tvangsekteskap eskalerer på kort tid.
Når vi snakker med kvinner i Afghanistan er de redde. De frykter for fremtiden, både for seg selv og for sine døtre. Det er for tidlig å si om den frykten er begrunnet.
Men frem til vi vet mer, kan ikke Norge la det gå bistandsmidler direkte til afghanske myndigheter, som kontrolleres av Taliban.
Det internasjonale samfunnets holdning til det som skjer akkurat nå vil prege livene til jenter og kvinner i Afghanistan i lang tid framover.
Vi kan ikke svikte disse jentene nå.
