Kryss inn en kvinne!

Kaj-Martin Georgsen, Generalsekretær i CARE. 9.september 2023

Når vi går til valg på mandag, velger vi ikke bare blant ulike politiske partier. Vi velger også inn mennesker av ulike kjønn. Erfaringer fra tidligere år gir stor sannsynlighet for at de fleste av dem vil være menn.

I mange land i verden er det langt mellom kvinnene i folkevalgte organer. I verden under ett er om lag en tredel av lokalpolitikerne kvinner og kun én av fire i nasjonalforsamlingen.

I Norge har likestillingen kommet langt, men vi er fortsatt et godt stykke unna likestilling i kommunestyresalene, der kvinneandelen er på rundt 40 prosent.

Dette skjer altså på tross av politiske partiers iherdige arbeid for å sikre kjønnsbalanse på valglistene, der regelen nå er at annenhver kandidat skal være kvinne. I 2021 ble det 30 prosent færre kvinner i toppen av Oslo Aps valgliste etter at velgerne hadde sagt sitt.

Valgforskere peker på personstemmer som en viktig årsak: Menn får nemlig flere personstemmer ved lokalvalg enn det kvinner gjør – de blir oftere kumulert, som det heter når man gir personstemmer.

De mulige forklaringene på hvorfor vi velgere stemmer på denne måten er mange. Valgforsker Jo Saglie har pekt på synlighet og erfaring som avgjørende, og at dette ofte teller i mennenes favør. Når det generelt er flere menn i politikken, er det også flere menn enn kvinner med erfaring og synlighet å velge blant når listene skal lages.

Det bidrar til at det går sakte med likestilling i lokalpolitikken. Vi velgere kan bryte trenden ved aktivt å kumulere kvinner.

I CAREs internasjonale hjelpearbeid i land som er betydelig fattigere og mer sårbare enn Norge, er politisk deltagelse sentralt. En utfordring vi møter, er holdninger av typen «vi har så mange andre problemer nå som vi må løse først, før vi kan holde på med likestilling».

Det er ikke så vanskelig å forstå tankegangen, når problemene hoper seg opp med konflikt, matmangel, klimakrise og mennesker på flukt.

Likevel: Vi trenger likestilling for at disse problemene skal bli løst på en god måte. For å få på plass tiltak som passer hele befolkningen, trenger vi mangfold blant de som tar beslutningene.

Vi finner flere eksempler på dette i vår egen historie. I 1971 førte en organisert kumuleringskampanje til at kvinner fikk flertall i kommunestyrene i Oslo, Asker og Trondheim. I seks andre kommuner fikk kvinner over 40 prosent av plassene.

I Asker, der trygg skolevei lenge var blitt nedprioritert av kommunestyret, førte «kvinnekuppet» til en stor, politisk seier for kvinnene som ble kumulert inn: De fikk på plass et historisk prinsippvedtak om at ingen veier skulle planlegges uten at det ble planlagt gang og sykkelvei samtidig.

Da jeg var i Rwanda for noen måneder siden, fikk jeg servert en tilsvarende historie. Med utspring i en av CAREs spare- og lånegrupper, hadde kvinner gått sammen, trent seg i politisk deltagelse og å turte å ta ordet, og startet en kampanje for å få en skikkelig vei til landsbyen.

Det ville gjøre det lettere for barna å komme til skolen og for kvinnene å komme til markedet, selge sine produkter og tjene penger. De ble også mindre sårbare ved styrtregn. Jeg har sjelden blitt så rørt av å se en dampveivals som der.

I Norge, som i verden ellers, blir det bedre lokalstyre når politikerne representerer hele befolkningen. En viktig del av det er å ha en god blanding av kvinner og menn. Det kommer ikke av seg selv, men fordrer aktive og bevisste velgere.

Godt valg!

Publisert i dagsavisen 9.september 2023