En gruppe kvinner står i en åker- De ser bestemt ut.

Likestillingskampen satt tilbake en generasjon

Norge har en viktig oppgave i å løfte kvinneperspektivet både politisk og i næringslivet.
«Det skal ikke mer enn en krise til for at det stilles spørsmålstegn ved kvinners rettigheter».

President Macron siterte den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir ved åpningen av den viktigste internasjonale konferansen for likestilling dette århundret. FNs Generation Equality Forum fant sted i Paris i slutten av forrige uke. Politikere, organisasjoner og næringsliv møttes, og det var et krav om at de som var med kom med konkrete forpliktelser. Gjenreisningen etter pandemien må bygge på mer likestilling, men motkreftene er enorme.

Mer vold

FNs generalsekretær António Guterres gikk i forkant av forumet i Paris ut og advarte mot en voldsepidemi mot kvinner i skyggen av korona. Volden mot jenter og kvinner har økt i tolv land med hele 83 prosent mellom 2019 og 2020. Krisesentra over hele verden slår alarm. Under lockdown har mange vært innelåst med overgriperne sine uten mulighet til pause mens de er på skole eller jobb.
– Under lockdown har mange vært innelåst med overgriperne sine uten mulighet til pause mens de er på skole eller jobb.
Samtidig trekker Tyrkia seg ut av konvensjonen som paradoksalt nok bærer Istanbuls navn. Konvensjonen handler om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner, og spesifikt i nære relasjoner. Den setter en standard for arbeidet mot vold mot kvinner, peker på konkrete tiltak og gir landene som har ratifisert den plikter og et rapporteringsgrunnlag. Staten må for eksempel etablere tilstrekkelig med krisesentra, sikre besøksforbud, lære opp viktig førstelinje som politi og helsepersonell og ha effektive straffer.

Fremskritt blir til tilbakeskritt

Mye av det som har gått riktig vei de siste 20 årene, reverseres nå. World Economic Forum estimerer at det vil ta 135 år å oppnå full likestilling i verden hvis vi fortsetter i dagens tempo. Det er 36 år mer enn beregningene i siste rapport før pandemien. Utfordringene har altså økt med en hel generasjon.

Flere jenter dropper ut av skolen og barneekteskap øker, noe som igjen fører til at mange jenter blir gravide før de og kroppene deres er klare for det. Med lite skolegang og mange barn øker risikoen for et liv i fattigdom.

Til tross for at flere i dag enn for 20 år siden kan åpne en bankkonto, ta opp lån og arve, har verdens kvinner fortsatt kun tre fjerdedeler av de juridiske rettighetene menn har. Blant annet er det begrensninger på kvinners eiendomsrett i nesten 40 prosent av verdens økonomier.
– Det er altså ikke likhet for loven. Det handler om synet på kvinners plass i samfunnet og økonomien.
Det er altså ikke likhet for loven. Det handler om synet på kvinners plass i samfunnet og økonomien: I India svarer 8 av 10 at menn bør prioriteres når det er knapphet på jobber. Selv i Hellas, mener nesten halvparten det samme.

Lønnsom likestilling

På samme tid får vi stadig bekreftelser på at likestilling ikke bare er riktig, men også lønnsomt. Kampen for likestilling minner på mange måter om klimakrisen. For ikke mange år siden, var «klima og kapital» bare overskrift på idealistenes seminarer. I dag er det hovedtema når næringsliv og investorer møtes. Finansdirektørene ser at det handler om risiko, muligheter økonomiske resultatene. Vi kommer til å se det samme innen likestilling og mangfold.

Her kan vi bidra

Landene som er kommet lengst, har en viktig oppgave i å dytte utviklingen videre fremover. Norge har fortjenstfullt løftet kvinneperspektivet i Sikkerhetsrådet. Mer kan gjøres, både politisk og av næringslivet:
  • Oljefondet kan ha tydeligere forventninger om hvordan selskapene de eier, kan bli bedre på likestilling og på den måten bli mer lønnsomme.
  • Handelsavtaler bør ha tydelige mål og tiltak for likestilling.
  • Norske bedrifter kan stille strengere krav til sine leverandører verden rundt, og den nye åpenhetsloven vil være et viktig verktøy for å bevisstgjøre norske forbrukere om det.
  • Kvinners helse kan prioriteres enda høyere i forskning og utvikling.
  • Enda tydeligere mål og prioritering av likestilling i Norges bevilgninger til nødhjelp og utvikling.
Klimatoppmøtet i Paris i 2015 var et vannskille. Kanskje kan den franske hovedstaden på nytt spille en symbolsk viktig rolle for politikk og næringsliv, denne gang for likestilling.

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 9. juli 2021.