Løft blikket, Vestre

Likestilling i ledelsen av norske bedrifter er viktig. Men det er kun en start. Da begynner den jobben som virkelig betyr noe for kvinner og likestilling – også utenfor Norges grenser.

Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge

Jan Christian Vestre og Regjeringen tar tak i noe som bør overraske i Norge anno 2023: Kun ett av fem styremedlemmer i norske aksjeselskaper er kvinner. Det er bare fem prosentpoeng mer enn for tjue år siden. Med et nytt lovforslag vil næringsministeren sikre 40 % kvinneandel i norske styrer. Dette fortjener han ros for.

Det er likevel en mulig fare ved tiltaket: At politikere og næringsliv tenker at «nå er vi i mål». Likestillingsarbeidet må ikke begrenses til styrerom i Norge, når det er i selskapenes verdikjeder vi finner de største utfordringene.

Næringsministeren har en verktøykasse som kan brukes til å stille krav, som han til nå ikke har brukt. Et ferskt eksempel på dette er fjorårets eierskapsmelding, der krav om likestilling i verdikjeden var helt fraværende.

Det er nemlig her skoen trykker: Bedrifter er langt unna å tenke likestilling i hele virksomheten. I fjor besøkte jeg et meierisamvirke på Vestbredden i Palestina, som var drevet av kvinner. De tok tak i det som er utfordringen mange steder: kvinner har svak tilgang til markedet og produksjonsmidler.

Kvinnelige leverandører marginaliseres på markedet, og kvinner er i større grad enn menn utsatt vold og formelle og uformelle hindre som gjør at de møter en stengt dør til arbeidsmarkedet.

Bedrifter i Norge kan for eksempel stille krav om markedstilgang for kvinnelige entreprenører når de gjør innkjøp og inngår nye avtaler. Når de ikke gjør det, opprettholdes skjevhetene.

Bedrifter som skal lykkes med likestilling, må feie for egen dør. Derfor er det riktig og bra med mangfold i ledelsen. Verdens største investor, det norske Oljefondet, har skjønt dette, og stemmer blant annet mot styresammensetninger som ikke innfrir fondets mangfoldskrav. Oljefondet skjerper nå også sine forventninger til likestilling i leverandørkjeden i de tusenvis av selskaper de eier i verden.

Vestre bør lære av Oljefondet og begynne å bruke eiermakten til å stille de vanskelige spørsmålene om likestilling. Hvordan er det med likelønn hos leverandørene? Slås det ned på seksuell trakassering? Og har kvinner som blir gravide en mulighet til å komme tilbake på jobb etter fødsel? Tonen fra toppen – og fra kapitaleierne – betyr noe. Åpenhetsloven, som omfatter 9000 norske bedrifter, vil også spille en viktig rolle, ettersom vi kan forvente mer innsyn i og oppfølging av forhold i leverandørkjeden.

Særlig i land uten de samme sosiale sikkerhetsnettene som vi har i Norge, er det en lang vei å gå før arbeidstakernes rettigheter og arbeidsvilkår blir tilstrekkelig ivaretatt.

Altfor mange kvinner har en lavtlønnet jobb de risikerer å miste om de blir gravide. Når en familieforøkelse kommer samtidig som mor mister inntekten, tvinges mange kvinner til å søke inntekter i uformell sektor.

Mens vi jobber for og heier på bedre kjønnsbalanse i styre- og ledermøtene i norske bedrifter, er det større oppgaver som venter både politikere og næringsliv. Et bredere arbeid for likestilling i næringslivet vil ha betydning for kvinner verden over – langt utenfor styrerommene.

Kilde: Dagsavisen 30.juni 2023