Foto: Istock/Getty Images

Når flere kvinner lykkes, vinner alle

Vi kan gå glipp av gode ideer og verdiskaping når kvinners oppstartsbedrifter ikke finansieres på lik linje med menns.

Åshild Hanne Larsen, partner og grunlegger av Frøya Ventures og Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge

Desember 2023

En norsk oppstartsbedrift ble nylig kåret til verdens nest beste. Selskapet heter The Coring Compani og leverer program- og maskinvarer til gruver og entreprenører. Gründeren bak, Frida Vonstad, kunne fortelle NRK at veien dit har vært lang. Hun traff blant annet en investor som hysjet på henne under et møte og ba mannfolkene om å forklare teknologien.

Mye tyder på at det jevnt over er vanskeligere for kvinnelige gründere å få kapital enn for mannlige. Det ser vi både i vårt ellers mer likestilte hjørne av verden og globalt.

Artikkelbilde
Artikkelbilde
Åshild Hanne Larsen, partner og grunlegger av Frøya Ventures og Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge

Mesteparten av kapitalen som investeres i gründere og oppstartsbedrifter, går til menn. I Norden går kun 0,7 prosent av kapitalen som brukes til finansiering av oppstartsbedrifter, til kvinner. I likestillingslandet Norge er andelen helt nede på 0,1 prosent.

Årsakene til finansieringsgapet kan være mange. Én kan være at vi ofte foretrekker å samarbeide med mennesker som ligner oss selv, og som tar opp problemer som er relevante for oss. Det er menneskelig. Men det kan føre til at gode ideer blir oversett. En mannlig investor med finansbakgrunn vil kanskje ikke se gullet i en idé som er knyttet til en sektor han ikke kjenner selv.

En annen årsak som det ofte pekes på, er ubevisste fordommer og diskriminering, lignende det Vonstad opplevde. I en studie fra 2014 var deltagerne mer interessert i å finansiere et prosjekt når det ble «pitchet» av en mann, enn når det ble «pitchet» av en kvinne – selv om prosjektet var det samme.

En annen studie viste av kvinner blir stilt andre spørsmål enn menn når de «pitcher»: Menn får spørsmål om potensiell gevinst og vekst, mens kvinner får spørsmål om risiko og hvordan det skal håndteres.

Det skjer til tross for at kvinnelige gründere starter selskaper som er minst like lønnsomme som de som startes av menn.

For at flere kvinner skal lykkes som gründere, må alle som har makt og penger bidra. Her er noen av våre forslag:

  • Investorer kan bidra gjennom å ha balanserte investeringsteam med en større kvinneandel enn i dag. Det kan øke sjansen for at et bredere sett av ideer blir vurdert og gir også bedre resultater. Investorer kan også bidra ved å øke andelen selskaper ledet av kvinner i sin portefølje, og de kan sikre at investeringsprosessen ikke inneholder elementer som kan virke diskriminerende.
  • Når nye innovasjoner utvikles av for eksempel bare mannlige ingeniører, treffer de oftere mannlige kunder best. I de alvorligste tilfellene kan de faktisk være utrygge for kvinner. Det er stort potensial i å forbedre utviklingsprosessene og ha kjønnsperspektivet med seg også der.
  • Staten har opprettet investeringsselskapet Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for tidligfaseselskaper som reduserer klimagassutslipp. Kanskje er tiden kommet for å ta lignende initiativer for å øke både kapitaltilgangen til og antallet kvinnelige gründere?
  • For hver hundrelapp i norsk bistand, har Stortinget bestemt at minst en femtilapp skal ha likestilling som mål eller delmål. Vi er langt unna det. I en ny strategi har regjeringen også vektlagt kvinners økonomiske deltagelse og tilgang til kapital som en prioritet i norsk bistand. Nå må ordene i strategien følges opp.

Det er flere problemer knyttet til mangelen på investering i kvinners selskaper og ideer.

Et av de mest prekære for oss, er dette: Er vi klar over hva vi går glipp av? Hvilke innovative ideer, selskaper og løsninger går under radaren, fordi kvinnen som fronter dem møter feil investor?

Når kvinnelige entreprenører ikke får tilgang på finansiering i like stor grad som menn, går vi glipp av ideer som med litt starthjelp kunne blitt nye, gode produkter og robuste arbeidsplasser. Det taper vi på både som samfunn og individer.

Studie etter studie viser at mangfold og likestilling er lønnsomt, både for enkeltbedrifter og for samfunnet som helhet. Når underutnyttet talent tas i bruk og ulike erfaringer og perspektiver inkluderes, får vi løsninger til det beste for alle.¨

Kilde: kronikk DN 27.desember 2023