Vi er ikke bare noens datter. Vi er noen

Kjære jente, kjære dame, kjære kvinne.
Diktet ble først publisert hos Aftenposten i forbindelse med kvinnedagen.


Jeg kan ikke gå ned Karl Johan uten å se hvordan jeg må fikses

Kropp, hud, hår

Alt jeg kom med, må vekk

Det virker som om verden ser på meg som et forslag på hvem jeg skal bli

Til dem er jeg et tall

En størrelse

En statisk karakter

De prøver å selge meg noe jeg allerede har

Å overbevise meg om at lykke er funnet i speilbildet

Hvordan våger de ta fra meg stemmen min?

Fordi refleksjoner kan ikke snakke

De kan aldri selge meg kjærlighet

Jeg er kjærlighet

Ingen produkter kan gi meg styrke fordi jeg er allerede sterk

Som kvinne er man allerede sterk

Min eksistens er bevis på at kvinner må tåle

Og en gang i måneden skal jeg blø

Og det blodet er det eneste uvoldelige blodet i verden

Og det eneste blodet vi gjemmer for enhver pris

Kjære brødre, løft meg opp

Så skal jeg løfte dere

Det er det alt handler om

Hver plakat, hvert tog og hver sak

Gi en klem til en som fryser og merk at du selv blir varm

Kjære jente, kjære dame, kjære kvinne

Vi er ikke bare noens datter, noens mor, noens venninne

Vi er noen

Vi er noe

Noe grenseløst

Fordi vi ser ikke grenser

Det har vi ikke tid til

Folk spør meg hvorfor jeg ikke kan bestemme meg for hva jeg skal bli

De skjønner ikke at jeg tar at valg som bestemor aldri fikk

Det er en ære å få bli

En ære å få være

Så til ære for alle som har måttet være noens fremfor noen

Skal jeg prøve å fjerne «s»-en fra alle noens

Helt til jeg har en sekk full av «s»-er og en verden full av folk som bare tilhører seg selv

Men hører til over alt og hører på alle

Kjære jente, kjære speilbildet, kjære meg

Hvert ord du sier er en bølge gjennom universet

Og hver bølge er en glede

Gratulerer med dagen