Vi menn må aktivt med i likestillingskampen
Kan en mann lede en likestillingsorganisasjon? Det spørsmålet fikk jeg da jeg for ett og et halvt år siden begynte som leder for CARE.
Når temaet er likestilling, er det langt mellom mennene. Senest på et innspillsmøte med utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim i vinter skjedde det. Temaet var seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som jo slett ikke bare handler om jenter og kvinner. Vi var to menn på Teams-skjermen.
På kvinnedagen 8. mars blir det gjerne snakk om «kvinners rettigheter» og «kvinnekamp». Det er det god grunn til. Hvis utviklingen går i samme takt som nå, vil det ta 136 år før vi har full likestilling i verden, ifølge World Economic Forum. Det står dårligere til i fattige land, men vi er ikke i havn her hjemme heller.
Bare 14 prosent av de største norske selskapene har en kvinne som leder. I norske kommunestyrer er 60 prosent menn. Blant minstepensjonister er det mer enn fem ganger så mange kvinner som det er menn. Og ikke minst: Menn tjener fortsatt i snitt over 170.000 kroner mer i året.
Likestilling bra for begge kjønn
Faren er at «kvinnekamp» kan høres ut som at kvinner alene skal tjene på denne kampen. Og noen tror til og med at styrking av kvinners rettigheter og muligheter går på bekostning av menns ve og vel. Dette er en stor misforståelse. For også menn tjener på likestilling:
- Menn i mer likestilte land har bedre helse, bedre livskvalitet, begår sjeldnere selvmord og lever lenger.
- Land med mer likestilling er rikere, mer stabile og fredeligere.
- Bedrifter med likestilling i ledelse og nøkkelroller er mer lønnsomme.
- Menn som lever i mer likestilte land, er i mindre grad utsatt for vold.
- Barn og unge – både gutter og jenter – har en bedre oppvekst i mer likestilte samfunn.
Menns holdninger
Når vi jobber for å styrke kvinners rettigheter i andre land, kan utfordringene være veldig ulike. Men ett element går alltid igjen, og det tror jeg er overførbart til Norge: Skal vi oppnå varige resultater, må vi jobbe med menns holdninger. Menn må forstå at ord teller. At respekt er selvsagt. Kort sagt at hva vi gjør – og ikke gjør – i hverdagen, har noe å si. Passiv motstand og utdaterte holdninger, som de pinlige eksemplene vi har hørt om fra fiskerinæringen, burde vi menn ha lagt bak oss for lenge siden.
Kvinnene som bar fanene, tok oss langt her til lands. Men skal vi komme helt i havn, må vi menn slutte å forholde oss passivt til kvinnekamp. Hvis kvinners likestilling hadde vært like viktig for menn som det er for kvinner, tror jeg vi hadde vært i mål for lenge siden.