De ufødte barna som aldri fikk en sjanse
Frykt, panikk og angst gjør at mange babyer aldri får se dagens lys. I Gaza har antallet spontanaborter økt med mer enn 50 prosent.
Ruhaifa Al-Farra er jordmor og sjef på en helseklinikk i Khan Younis i Gaza. CARE besøkte henne, og klinikken hun jobber på, tidligere i sommer.
I likhet med de fleste andre i Gaza måtte Ruhaifa flykte fra hjemmet sitt i fjor da krigen eskalerte.
I dag er det kun på 11 prosent av landområdene i Gaza det ikke er utstedt en evakueringsordre. Dette gjør det blant annet svært vanskelig å drive hjelpearbeid.
Overlever ikke stresset og frykten i mors mage
Hva synes du er det vanskeligste med å være jordmor i Gaza i dag?
Det er utrolig mange utfordringer her. De fleste kvinnene som kommer hit, er veldig underernærte, blodfattige og har generelt veldig dårlig helse. Mange av de gravide kvinnene har gått ned 10-15 kg. Ofte ser vi at de går ned mer og mer i vekt mellom hver helsekontroll. Urinveisinfeksjoner er også et utbredt problem.
Med bombede sykehus og få ressurser, må vi bruke det lille vi har til å gi den mest grunnleggende hjelpen.
Har du sett en økning i antall spontantaborter siden oktober i fjor?
Ja, siden i fjor har antallet spontanaborter økt med mer enn 50 prosent. Vi har også observert mange flere dødfødsler enn før. Babyer dør i magen, som en konsekvens av det ekstreme stresset, frykten og skadelig omgivelsene mødrene utsettes for.
Hvordan er det å jobbe som jordmor når de fleste sykehusene er ute av drift?
Vi er blitt tvunget til å sette opp mobile helseklinikker. Vår rolle som jordmødre på disse klinikkene er å fortsette å kunne tilby gravide kvinner grunnleggende helsehjelp. Vi tilbyr undersøkelser, psykisk støtte, og vi gir diverse råd.
Hvordan har krigen påvirket kvinners tilgang til helsetjenester?
For det første kan det være vanskelig å vite hvor du skal henvende deg når du har måttet flykte til et helt nytt sted. Du kjenner ikke området og vet ikke hvor du skal få tak i helsehjelp.
I begynnelsen av krigen kunne jeg ikke dra på jobb. Veien til sykehuset jeg jobbet på var altfor farlig. Derfor jobbet jeg hjemmefra. Flere gravide kvinner kom hjem til meg og jeg hjalp dem så godt jeg kunne. En gang reiste jeg hjem til en kvinne og hjalp henne å føde der.
På klinikken har vi ikke utstyr til å ta imot fødsler, men likevel skjer det. Jeg husker godt en gang det kom en kvinne som var i fødsel hit. Vi kunne ikke sende henne til et sykehus, fordi det fantes verken ambulanser eller noe sted å sende henne. Fødselen ble derfor gjennomført her på klinikken.
Vi var selvsagt stolte av å kunne hjelpe denne kvinnen, men det er vondt å tenke på alt som kunne gått galt og hvilken stor risiko det var for henne å føde her, fremfor på et sykehus.
Hva mangler du av medisinsk utstyr?
Mangelen er stor. Akkurat nå er det alvorlig mangel på antibiotika, smertestillende og vitaminer. Det er spesielt viktig for de gravide å få i seg vitaminer, da maten som er tilgjengelig nå er lite næringsrik og vitaminfattig. Den meste maten er hermetisert og gir gravide kvinner lite energi og vitaminer. Det er veldig alvorlig.
Får dere noe hjelp på klinikken?
Fra tid til annen har vi fått bleier og morsmelkerstatning fra hjelpeorganisasjoner. Det har hjulpet, men de siste tre månedene har vi ikke fått noe. Stengte grenseoverganger har gjort det nesten umulig å få hjelpen frem.
Har du blitt tvunget til å ta noen snarveier i arbeidet ditt?
Vi som jobber på klinikken er vant til å jobbe under press og vanskelig forhold. Vi er gode på å jobbe med få ressurser. Dette er dessverre ikke den første krigen vi opplever, men den er mer grusom og brutal enn tidligere.
CARE i Gaza
Vi får ukentlig ferske rapporter fra våre ansatte i Gaza, som viser bredden av vårt arbeid. Kort oppsummert har vi nådd:
- 695 000 mennesker med humanitær hjelp
- 533 000 med kritisk utdeling av vann, hygienesett og etablering av latriner
- 220 000 har fått utdelt førstehjelpsskrin
- 30 500 har fått tilgang på telt
CARE har også helseklinikker og mobile klinikker som når ut til kritisk skadde og mennesker på flukt.