– Min største frykt er at de skal ta barna mine

«Noura» forteller om ektemannens død med et ansikt fullt av sorg og øyne som fylles opp med tårer. Hun presser hendene hardt sammen, som om hun prøver å komme seg gjennom smerten.

Da mannen hennes ble drept i et militært angrep, måtte hun identifisere kroppen hans. Påkjenningen var så stor at hun ble kjørt til nærmeste sykehus. Sjokket og sorgen over at ektemannen hadde blitt revet bort fra henne og deres ufødte barn, satte både «Noura» og barnet i fare. Legene måtte redde datteren med keisersnitt.

Ute av sykehuset var landsbyen til «Noura» blitt ødelagt av bomber, og hun hadde ikke noe sted å reise. Der sto hun, 19 år gammel med en nyfødt datter og en sønn på halvannet år.

Teltleiren i ørkenen

I dag er «Noura» 22 år, datteren har blitt halvannet år og sønnen 3 år. Deres nye hjem er i et telt i ørkenen, sammen med hundretusener av andre mennesker i Nordøst-Syria, var leiren deres siste utvei.

Det blå presenning-teltet blir varmet opp av sola, det er nesten uutholdelig å holde seg inne når sommersola blir varmere og varmere. Inne er teltgulvet nesten tomt, bare en madrass og kjøkkenutstyr. Fra taket henger en gammel handlevogn, den er blitt en huske som barna kan leke med. At småbarna kan leke, gir «Noura» glede i de lange dagene i leiren.

I teltet henger et fotografi av mannen hennes i en gyllen ramme fra presenningstaket. Bildet er det eneste hun har av sin avdøde ektemann.
«Noura» smiler når hun forteller om bryllupsdagen.

Mangel på ernæring

I leiren sliter «Noura» med å få tak i mat til barna sine. Datteren har en kalsiummangel fra mangel på ernæring. Hun har problemer med å bevege seg rundt og lider av tarmproblemer som gir hyppig diaré. Alt dette blir til tider for vanskelig å håndtere for Noura. Hun forteller om ganger hun har vært i så dårlig psykologisk tilstand at hun slo sin lille jente.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Selvfølgelig vet jeg at det var galt å skade henne. Barna mine er alt som er igjen av mannen min, og han ville aldri tilgi meg hvis han visste om dette.

Vil ta barna

I begynnelsen da Noura mistet mannen sin og huset deres ble ødelagt av bomber, flyttet Noura og barna sammen med familien hennes. Men der følte hun seg ikke trygg.

Føler seg fortapt

I noen måneder mottok «Noura» kontanthjelp fra CARE.

- Det føltes så godt å endelig ha nok penger til å kjøpe mat til barna mine. Jeg kjøpte til og med datteren min små øredobber; hun var så glad for å få en gave, forteller «Noura».

Men situasjonen til «Noura» og barna skulle nok en gang bli verre. Sønnen ble alvorlig syk og var på sykehuset i flere måneder. I dag lever Noura med hjelp fra naboer, familien og butikker. Hun har ingen inntekt og sliter med å finne mat til de små barna sine.