Odette kunne ikke lese kjærlighetsbrevene fra kjæresten

Odette Nyirahabimana (39) har vært analfabet store deler av livet og har kjent på mye skam og problemer. Da hun var ung og fikk kjærlighetsbrev fra kjæresten sin, måtte hun få hjelp til å lese brevene. Hun var redd for at kjæresten skulle forlate henne hvis han fant ut at hun ikke var lese- og skrivekyndig.

Det gjorde han ikke. Etter hvert fikk de barn, og da oppsto nye problemer. Da barna kom hjem fra skolen med karakterkortene sine, kunne Odette ikke lese hva som stop på kortene. Barna lurte på hvorfor moren ikke kunne hjelpe til med lekser, slik foreldrene til andre barn gjorde.

– Barna sa: «Mamma ser ikke på karakterkortet mitt». Det var nedslående, forteller hun.

Spare- og lånegruppen endret alt

Etter hvert ble hun med i en spare- og lånegruppe i Muhanga-distriktet, der hun bor, sør i Rwanda. Hun ville påta seg vervet som kasserer, men ble ikke valgt. Hun manglet ferdighetene hun trengte for å gjøre jobben.

– Jeg har gått glipp av mange muligheter på grunn av at jeg var analfabet. Så fikk jeg høre at det ble satt opp et lese-, skrive- og regneprogram der jeg bor, og jeg registrerte meg med en gang. Nå har jeg bestått og er veldig lykkelig, sier hun.

Nå er Odette endelig blitt valgt til å bli kasserer i spare- og lånegruppen. Planen fremover er å ta opp et lån for å starte sin egen virksomhet.

– I tillegg skal jeg bli bedre til å lese og skrive. Etter hvert vil jeg lære meg engelsk, sier Odette.

Brødrene gikk på skolen, hun måtte bli hjemme

Epiphanie Yankurije (48) delte sin historie foran publikum under seremonien sammen med Odette. Hun har opplevd mange av de samme problemene. Hun var den eneste datteren til foreldrene sine, som har syv barn. Brødrene ble sendt på skolen, men Epiphanie fikk beskjed om å holde seg hjemme og hjelpe til der.

Da brødrene kom hjem fra skolen kikket hun i bøkene deres, men skjønte ikke noe av det som sto der. Moren døde da Epiphanie var ni år gammel.

– Da ble jeg nødt til å ta mer ansvar hjemme. Faren min bestemte at jeg måtte jobbe mer og overta ansvaret etter moren min, sier hun.

Da hun ble eldre, fikk hun en kjæreste. Han var også analfabet. Familiene tildet unge kjæresteparet bidro med nok penger, slik at paret kunne gifte seg. Epiphanie og ektemannen begynte å jobbe som bønder ved å skaffe seg kyr, men de strevde med å holde oversikt over inntekter og utgifter. Etterhvert fikk de barn, og det førte til flere utfordringer. Hverken Epiphanie eller ektemannen kunne hjelpe barna med skolearbeidet.

– De spurte meg alltid: «Hvorfor gikk du ikke på skole, mamma?». Jeg tenkte at hvis jeg bare fikk muligheten, så ville jeg lære meg å lese og skrive.

– Nå stoler folk på meg

En dag fikk hun høre om lese-, skrive- og regneprogrammet og ble oppfordret til å melde seg på.

– Jeg fulgte godt med under timene gjorde ekstraarbeid hjemme på kvelden, sier hun.

Nå er det lettere å selge landbruksproduktene på markedet. Hun kan også reise til andre byer uten å måtte spørre om hjelp med å finne frem - nå kan hun jo lese veiskilt. Hun har tatt opp lån i spare- og lånegruppen for å kjøpe griser og jordlappen de dyrker. Neste steg er å bygge et hus, hun kan drive virksomheten fra.

Epiphanie lyser opp når hun snakker om fremtiden sin.

– Jeg er selvsikker nå. Folk stoler på meg. Det gjorde de ikke før. Jeg kan lese, skrive og regne, og jeg føler at jeg lykkes både hjemme og på jobb. I fremtiden har jeg lyst til å lære språk, sånn at jeg kanskje kan lese og snakke engelsk, sier hun.