I dag har mange av verdens aller fattigste ikke tilgang på noe vi tar for gitt i vår hverdag: vanlige banktjenester. Uten bank, er det ikke mulig å spare og ta opp lån - man lever fra hånd til munn.
Som en løsning på dette, utviklet norske Moira Eknes som jobber for CARE, såkalte spare- og lånegrupper i 1991. Metoden som Moira utviklet sammen med kvinner i Niger, tok utgangspunkt i at kvinnene trengte egne penger og at de skulle ha mulighet til å ta kontroll over egen økonomi.
Gruppene som ofte består av mellom 15 og 25 kvinner, fungerer som små sparebanker der medlemmene går sammen om å spare et fast beløp de selv blir enige om. Pengene spares i en felles kasse som både gir kvinner mulighet til å oppbevare penger trygt, og tilgang på små lån av felles midler. Det er medlemmene selv som blir enige om reglene, som for eksempel hva rentenivået skal være.
Det er kanskje små summer som spares, men til sammen gir pengene grunnlag for lån til viktige saker, som å starte en bedrift, skolepenger, betale for helsetjenester, såfrø eller en symaskin. Det skaper trygghet og gir muligheter for entreprenørskap.
Metoden er etter hvert tatt i bruk av mange andre organisasjoner gjennom årene, og til sammen er over 20 millioner kvinner hjulpet ut av fattigdom ved hjelp av spare- og lånegrupper. I 2016 ble Eknes tildelt prisen «Livslang innsats» på TVNorges «Norske helter» for hennes viktige arbeid.
Spare- og lånegruppene som bedrer fattige kvinners økonomi og gir dem banktjenester, kunnskap og nettverk, endrer ikke bare kvinners liv, men også familiers liv og ikke minst lokalsamfunn. Gruppene er CAREs viktigste virkemiddel i å bekjempe fattigdom, og CAREs mål er at spare- og lånegruppene etter hvert skal bli selvdreven.
Møtene blir også en arena for annen viktig opplæring og folkeopplysning. Det gis opplæring i blant annet lesing, skriving og økonomistyring, kropp og seksualitet, og politisk ledelse og entreprenørskap - alt dette kommer i tillegg til den rent økonomiske gevinsten ved å delta i en spare- og lånegruppe. I mange områder har gruppene utviklet seg til å bli bevegelser som kjemper for kvinners politiske, økonomiske og sosiale deltakelse. Ikke minst lærer kvinnene mye av hverandre, og gruppene gir en sosial tilhørighet og nettverk. Deltakelsen er for mange inngangsporten til arbeidslivet.
CARE gir kvinner opplæring i hvordan drive egen virksomhet, lage gode forretningsplaner og både sikre og videreutvikle bedrifter. Målet er å sikre lønnsomhet, og der det er mulig utvide bedriften for å kunne ansette flere. Resultatet er at mange kvinner som har deltatt i våre prosjekter i dag driver egne virksomheter som bidrar til økonomisk vekst.
For mennesker i en utsatt situasjon er det vanskelig å skaffe seg en egen og varig inntekt. CARE jobber derfor langsiktig med å hjelpe kvinnene inn i inntektsgivende arbeid. Dette gjøres blant annet ved å gi opplæring i bærekraftig landbruk og gi tilgang til redskaper som gjør det lettere å foredle råvarer og produsere mat. For eksempel hvordan hvete kan omgjøres til mel, og mel igjen brukes til å produsere pasta, og pasta til å selge ferdige retter.
For å kunne utvide virksomheten sin, får noen av deltakerne i spare- og lånegrupper etter hvert behov for å bli en del av formelle banksystemer. Når økonomien blir bedre, er det ikke nok med enkel sparing og små lån. Hvis en kvinne skal kunne gå fra å leve i fattigdom til å ende opp med å for eksempel kjøpe sin egen gård, krever det større lån.
I Burundi jobber vi med en av de større bankene, Kenyan Commercial Bank (KCB), med å få tilpasset produkter for medlemmene i spare- og lånegruppene i landet. I Rwanda har CARE inngått partnerskap med åtte mikrofinansinstitusjoner, som til sammen har nådd ut rundt 300 000 medlemmer i spare- og lånegrupper.
