For neste år viser rapporten at 274 millioner mennesker har behov for humanitær nødhjelp. Dette tallet er rekordhøyt, og FN anslår et budsjett på over 366 milliarder kroner for å dekke disse behovene.
Nå slår CARE alarm og etterlyser at myndigheter og næringsliv må ta større ansvar.
FNs rapport Global Humanitarian Overview er en årlig rapport fra FN som er verdens mest omfattende kartlegging av humanitære behov.
Rapporten trekker frem de 30 landene hvor behovet for bistand og humanitær hjelp er størst, hvor CARE er tilstedeværende i 25 av disse.
– Likestilling har gått i revers i 2020 hvor pandemien har rammet kvinner og menn ulikt, og i 2022 vil situasjonen se enda dårligere ut. Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
– Vi hører fra våre medarbeidere i CARE i hele verden hvordan pandemien, på toppen av pågående humanitære konflikter og klimakrisen, har satt rekordmange liv i fare.
– Likestilling har gått i revers i 2020 hvor pandemien har rammet kvinner og menn ulikt, og i 2022 vil situasjonen se enda dårligere ut, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Tall fra 2021 viser at humanitær nødhjelp hjelper. Det internasjonale samfunnet har stått sammen og levert mat, medisiner, helsetjenester og annen nødvendig bistand til 107 millioner mennesker hittil i år.
– Privat sektor spiller en nøkkelrolle under pandemien, og har demonstrert evne til å mobilisere nødvendige ressurser og styrke beredskap, sier Georgsen og utdyper:
– FN-rapporten viser at verdens humanitære behov er enorme og at finansieringen fortsatt er altfor lav. Vi i CARE oppfordrer myndigheter og næringsliv til å bidra i større grad. Det er nødvendig med større grad av samarbeid for å systematisk kunne inkludere næringslivet i humanitær nødhjelp, sier Georgsen.
– Privat sektor spiller en nøkkelrolle under pandemien, og har demonstrert evne til å mobilisere nødvendige ressurser og styrke beredskap Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
Statsbudsjettet for 2022 bevilger 1,01 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand, noe som tilsvarer 41,9 milliarder kroner.
Dette er høyere enn noen gang tidligere. Norge har nettopp valgt å øke sitt bidrag til FNs nødhjelpsfond til 450 millioner kroner årlig i de neste fire årene, og utbetaler den humanitære reserven.
– Selv om dette er gode nyheter, skulle vi gjerne sett at dette gjenspeilte seg i verdenssamfunnet, både når det kommer til myndigheter og næringsliv. Det bør vi ta oss råd til, og hvis vi ikke gjør det, må vi og hele verden betale en høy pris på sikt, sier Georgsen.
– Vi må også være oss bevisst at krisene ikke løses uten å ha med kjønnsperspektivet for å lage robuste løsninger som kan vare over tid. For eksempel må kvinner inkluderes i utformingen av de humanitære responsene, avslutter Georgsen.
