Bilde av flere kvinner fra Mosambik som står på rekke og ser alvorlig ut.

Behovet for humanitær nødhjelp har aldri vært større

En fersk rapport fra FN maler et mørkt bilde av humanitære kriser i 2022.
For neste år viser rapporten at 274 millioner mennesker har behov for humanitær nødhjelp. Dette tallet er rekordhøyt, og FN anslår et budsjett på over 366 milliarder kroner for å dekke disse behovene.

Nå slår CARE alarm og etterlyser at myndigheter og næringsliv må ta større ansvar.

FNs rapport Global Humanitarian Overview er en årlig rapport fra FN som er verdens mest omfattende kartlegging av humanitære behov.

Rapporten trekker frem de 30 landene hvor behovet for bistand og humanitær hjelp er størst, hvor CARE er tilstedeværende i 25 av disse.
– Likestilling har gått i revers i 2020 hvor pandemien har rammet kvinner og menn ulikt, og i 2022 vil situasjonen se enda dårligere ut. Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
Helt i toppen av land som trenger mest bistand er Afghanistan, Syria og Jemen, og samtlige av disse har CARE Norge prosjekter i. Gjennom CARE sitt arbeid ser utviklings – og nødhjelpsorganisasjonen det økende behovet fra hjelp på nært hold.

– Vi hører fra våre medarbeidere i CARE i hele verden hvordan pandemien, på toppen av pågående humanitære konflikter og klimakrisen, har satt rekordmange liv i fare.

– Likestilling har gått i revers i 2020 hvor pandemien har rammet kvinner og menn ulikt, og i 2022 vil situasjonen se enda dårligere ut, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Artikkelbilde

Humanitær nødhjelp hjelper

Tall fra 2021 viser at humanitær nødhjelp hjelper. Det internasjonale samfunnet har stått sammen og levert mat, medisiner, helsetjenester og annen nødvendig bistand til 107 millioner mennesker hittil i år.

– Privat sektor spiller en nøkkelrolle under pandemien, og har demonstrert evne til å mobilisere nødvendige ressurser og styrke beredskap, sier Georgsen og utdyper:

– FN-rapporten viser at verdens humanitære behov er enorme og at finansieringen fortsatt er altfor lav. Vi i CARE oppfordrer myndigheter og næringsliv til å bidra i større grad. Det er nødvendig med større grad av samarbeid for å systematisk kunne inkludere næringslivet i humanitær nødhjelp, sier Georgsen.

– Privat sektor spiller en nøkkelrolle under pandemien, og har demonstrert evne til å mobilisere nødvendige ressurser og styrke beredskap Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge

Norge øker sin humanitære bistand

Statsbudsjettet for 2022 bevilger 1,01 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand, noe som tilsvarer 41,9 milliarder kroner.

Dette er høyere enn noen gang tidligere. Norge har nettopp valgt å øke sitt bidrag til FNs nødhjelpsfond til 450 millioner kroner årlig i de neste fire årene, og utbetaler den humanitære reserven.

– Selv om dette er gode nyheter, skulle vi gjerne sett at dette gjenspeilte seg i verdenssamfunnet, både når det kommer til myndigheter og næringsliv. Det bør vi ta oss råd til, og hvis vi ikke gjør det, må vi og hele verden betale en høy pris på sikt, sier Georgsen.

– Vi må også være oss bevisst at krisene ikke løses uten å ha med kjønnsperspektivet for å lage robuste løsninger som kan vare over tid. For eksempel må kvinner inkluderes i utformingen av de humanitære responsene, avslutter Georgsen.

FAKTA OM KRISEN

  • Over 70 prosent av kvinner og jenter som lever i enkelte konfliktområder har opplevd kjønnsbasert vold. Pandemiens sosioøkonomiske konsekvenser har forsterket denne risikoen.
  • En undersøkelse blant internt fordrevne kvinner i 15 tidligere konfliktområder i Afrika, viser at mellom mai og juli 2020 var det en økning på 73 prosent i partnervold, samt en 32 prosent økning i tidlige ekteskap.
  • Et svekket helsetilbud er spesielt farlig for mødre og barn. Hvis barns tilgang til essensielle helsetjenester reduseres, kan dette øke dødeligheten blant barn under 5 år. Svangerskapsbesøk har allerede sunket med 43 prosent. I 2020 sank helsetilbudet for barn under 5 år i Afrika med 23 prosent, det samme falt 74 prosent i Asia.
  • For hver tredje måned hvor lokalsamfunn er nedstengt på grunn av Covid-pandemien, forventes der en kraftig økning av kjønnsbasert vold, opptil 15 million tilfeller av dette.
  • Flere kvinner enn menn lever i fattigdom, og denne ratet forverres: 247 millioner kvinner over 15 år lever på under $1.90 per dag, sammenlignet med 236 millioner menn.
  • Den globale kjønnsulikheten innen lønn forventes forverret.