Kan kvinner endelig være med å bestemme?

Kamala Harris blir USA sin aller første kvinnelige visepresident. I flere land øker andelen kvinner i fremtredende stillinger. Men det er fortsatt ikke godt nok, hevder generalsekretæren i CARE.

1789: USA får sin første president. Valget er historisk. 43 000 amerikanere stemmer frem den tidligere hærføreren George Washington i det som er landets første demokratiske valg. John Adams får nest flest stemmer og utnevnes til visepresident.

I løpet av 221 år har mye forandret seg i det amerikanske valget. Det er ikke kun hvite menn med eiendom som kan stemme. Statslederne har ikke lenger rare parykker på bilder. Men én ting har forblitt det samme:

Alle presidenter og visepresidenter har vært menn. Helt frem til nå.

2020: Etter et nervepirrende valg gjør Joe Biden seg klar til å tale for første gang som valgt president. Men det er en helt annen som stjeler rampelyset. Ut på podiet kommer en 56 år gammel tidligere jurist fra California med indisk mor og jamaikansk-amerikansk far.

Det er USA sin neste visepresident. Og hun er kvinne. Den aller første gjennom tidene. Kamala Harris bryter en over 200 år gammel kjønnsbarriere.

Som hun selv sier i det som regnes som en av de sterkeste seierstalene fra en amerikansk visepresident: «Jeg er kanskje USA sin første kvinnelige visepresident. Men jeg er ikke den siste.»

Jobber for at kvinner skal bli hørt

– Kamala Harris’ gjennombrudd til den hittil høyeste stillingen noen amerikansk kvinne har innehatt er viktig. Men det er ikke nok.

Det sier Kaj-Martin Georgsen. Han er generalsekretær i CARE, en hjelpeorganisasjon som jobber for kvinners rettigheter. Han påpeker at kvinner fortsatt er underrepresentert i politikk:

– Vi mener at kvinner skal få være med på å bestemme i samfunnet, på arbeidsplasser, i eget hjem, samt over egen kropp, utdanning og økonomi. Men for at det skal være mulig, må de også få plass ved bordene der beslutningene tas, påpeker Georgsen.

USA ligger langt bak flere utviklingsland når det kommer til kvinners deltakelse. Kun en fjerdedel av de folkevalgte på høyere nivåer er kvinner.

– For at kvinner skal bli hørt, må de representeres. Halvparten av verdens befolkning er kvinner. Da må også halvparten av beslutningstakerne være det. Kvinner er mangfoldige. Det hjelper ikke med enslige kvinner i styrende organer, sier han kontant.

Mangler lover mot vold i hjemmet

Generalsekretæren viser til Polen som et eksempel. Der forsøker regjeringen å trekke landet ut fra en europeisk avtale som skal sikre kvinner mot vold i hjemmet og i ekteskap. Det skjer med en polsk regjering bestående av tjue menn, og kun én kvinne. Konvensjonen er utarbeidet av Europarådet i en tid hvor vold mot kvinner øker, men også Tyrkia truer med å trekke seg ut.

Det finnes 49 andre land som mangler lover mot vold i hjemmet. Georgsen hevder det bare er en av flere utfordringer som kan løses med inkludering av kvinner i politikk:

– Et demokratisk styresett trenger kvinner med ulike bakgrunner, synspunkter og meninger. Kvinner som kan støtte hverandre eller være uenige.

Rwanda helt i toppen

Nå er Kamala Harris på alles lepper. Kanskje ikke rart. Men også utenfor medienes søkelys velges kvinner til sentrale stillinger.

Niger er blant landene som har innført kvoter for kvinner i politikken, samtidig som andelen folkevalgte kvinner øker i flere land. Under det siste valget i Mali økte andelen kvinnelige parlamentarikere fra i underkant av 10 prosent til 28,5 prosent.

Det afrikanske landet Rwanda ligger helt i topp i verden med 62 prosent kvinner i nasjonalforsamlingen. Likestilling ble en del av grunnloven etter de grusomme folkemordene og i gjenreisingen av landet.

Forskning viser at flere kvinner i viktige politiske posisjoner fører til mindre korrupsjon. Det diskuteres også i vitenskapelige kretser hvorfor land med kvinnelige statsledere har håndtert koronapandemien bedre.

– Kvinners deltakelse i politikken er ikke bare symbolsk, men viktig for politikken som diskuteres og utformes. Jo færre kvinner et land har i politikken, jo mindre rettigheter og muligheter har kvinner i lovverket, sier Georgsen.

Lederutvikling og politisk opplæring

Derfor jobber CARE målrettet i 13 land med å få kvinners stemmer hørt. Blant annet driver organisasjonen med opplæring i politisk lederskap og deltakelse. Der får kvinner tilbud om lederutvikling, kurs i tale og forhandlingsteknikk.

– I tillegg jobber CARE med å forberede kvinner før de presenterer seg som kandidater i lokale valg, legger Georgsen til.

CARE legger også til rette for dialog mellom lokale grupper i samfunnet og politikere, samtidig som de jobber med de politiske partiene i de aktuelle landene for å få økt bevissthet om kjønn og kjønnsbalanse i politikken.

– Vi mener det er helt naturlig at kvinner inkluderes i beslutninger i alle land. Lover og regler gjelder jo også for kvinner. Vi er ikke der helt enda, men vi jobber iherdig for å få det til. Og i blant kan man feire de små seirene på veien, slik som Kamala Harris, avslutter Georgsen.