Zahara (10) elsker å gå på skolen. På ettermiddagen hjelper hun moren sin med å høste peanøtter. I Tamabarawa i Niger jobber CARE sammen med lokalsamfunn for å bidra til klimatilpasning

Klimaendringene er kvinnefiendtlige

Klimaendringer utgjør en stadig større trussel for allerede sårbare kvinner og jenter.

– Klimaendringer er ikke bare en krise knyttet til klima og miljø – det er også en sosial krise. Derfor går kampen mot klimaendringer og kampen for kvinners rettigheter hånd i hånd, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.

Allerede nå tvinger klimaendringene en hel generasjon kvinner til å tilpasse seg en ny, og mer brutal, klimavirkelighet. I Asia og Afrika finnes det flere studier på hvordan kvinner som jobber i landbruket, er ekstra sårbare for klimaendringer:

De har sjelden rettigheter til land, og driver oftere med selvbergingsjordbruk. Dermed kan feilslåtte avlinger få dramatiske konsekvenser.

I Vietnam, der halvparten av den kvinnelige befolkningen jobber i landbruket, forteller risbønder CARE har snakket med, at stadig mer uberegnelig vær går hardt ut over avlingene.

– Når de skal plante risavlingene, har de ikke noe vann. Og når de skal høste dem, regner det for mye. Det gir en nedgang i risproduksjon, som igjen blir en utfordring for matsikkerheten, og gir redusert inntekt for bøndene, sier Georgsen.

Økt risiko for kjønnsbasert vold

I mange land er det vanlig at kvinner forbereder mat, henter vann, og henter ved. Ofte har de også hovedansvaret for omsorgsarbeid, både i familiene og lokalsamfunnet.

– I Botswana har jenter fortalt at de må reise over stadig lengre distanser for å hente drikkevann, og at de bruker mer ressurser på det enn tidligere. Ikke bare tar det mer tid. Lengre distanser å gå, innebærer også økt risiko for jenter og kvinner, sier Georgsen.

Klimaendringer bidrar nemlig til å øke risikoen for at kvinner og jenter blir utsatt for kjønnsbasert vold, på flere måter.

– Vi vet for eksempel at dersom en hetebølge varer mer enn 30 dager i Bangladesh, øker antallet jenter som blir giftet bort i alderen 11 til 14 år med 50 prosent. Det henger sammen med økonomi: Familiene har ikke lenger råd til å brødfø jentene, og forsøker derfor å gifte dem bort, sier Georgsen.

Georgsen understreker imidlertid:

– Vi skal ikke primært se på jenter og kvinner som ofre. De er aller fremst nøkkelen for å bygge mer bærekraftige samfunn i møte med klimakrisen. Mange kvinner har stor kunnskap om naturressurser og lokale behov der de bor. Derfor er de perfekt posisjonert til å bli endringsagenter. De kan implementere sterke og bærekraftige løsninger slik at de selv, husholdningen og lokalsamfunnet blir bedre rustet til å håndtere klimarelaterte sjokk og kriser, sier han.


Kvinner som driver landbruk

Blir ikke hørt

Derfor er det et paradoks at kvinner og jenter er underrepresentert i klimaforhandlinger. Kun 37 prosent av de som forhandlet på vegne av medlemsland under COP 27, var kvinner.

CARE mener det er kritisk å sørge for at kvinner får ta større del i beslutningene som blir tatt knyttet til klimahandling. I tillegg er det viktig å sørge for mer finansiering til kvinneledede grasrotorganisasjoner, særlig knyttet til klimatilpasning i landbruket.

– Alt for ofte skjer det at kvinners og jenter stemmer ikke blir hørt. På COP 28 må forhandlerne lytte til stemmene til kvinner som står i frontlinjen av klimakrisen, sier Georgsen.