Denne siden bruker cookies for å skreddersy innhold og gi deg en bedre brukeropplevelse ved hjelp av statistikk og webanalyse. Du kan velge hvilke cookies du tillater oss å benytte. Funksjonelle cookies kan ikke fjernes, da disse er nødvendig for funksjonen av nettsiden. Du kan lese mer om hva dette innebærer i vår personvernserklæring/cookie policy.
Krigen i Syria rammer kvinner hardest
Walaa var blant millioner av jenter på flukt fra borgerkrigen i Syria. Men femtenåringen nektet å gi slipp på sin store drøm.
Sist oppdatert mars 2024
Etter 13 år er det fortsatt krig i Syria.
Konflikten har enorme konsekvenser for landet og befolkningen. Over halvparten av landets innbyggere har flyktet fra sine hjem, de fleste internt i Syria. Millioner av mennesker har behov for hjelp. I store deler av landet er all infrastruktur borte: skoler, helsevesen og økonomiske strukturer.
Under krig, konflikt og katastrofer er det kvinner som rammes hardest. Og for kvinnene i Syria blir situasjonen stadig verre, viser en rapport fra CARE.
Koronapandemien, økonomisk kollaps og matvareusikkerhet, kombinert med den stadig overhengende faren for vold og fordrivelse, har satt millioner av syriske kvinner i en svært vanskelig situasjon.
– Hvis vi ikke jobber, spiser vi ikke, forteller en av de syriske kvinnene i rapporten.
Slik er situasjonen for kvinnene i Syria i dag (2021)
Antallet syrere som lever i matusikkerhet har nesten doblet seg fra 6,3 millioner i 2015 til 12,4 millioner i dag. Kvinner er ofte de i familien som spiser sist og minst.
Den kollapsede syriske økonomien og de høye matprisene har tvunget kvinner til å å selge eiendeler og kutte ned på måltider for at familiene deres skal overleve.
Mange syriske kvinner er nå eneste forsørger for familien, etter at mange menn har dødd, er skadet eller har forsvunnet.
Arbeidsbyrden på kvinnen har økt: i tillegg til å måtte skaffe inntekt til familien har de i tillegg omsorgsansvar, for barn, foreldre og skadde ektefeller og andre familiemedlemmer.
Laget dokumentar om broren og faren
Da krigen i Syria brøt ut, endret Walaas liv seg for alltid. Konstante angrep og kamper gjorde at Walaas familie måtte flykte fra hjemmet sitt. Like etter eksploderte en bombe like ved faren hennes, Mohammed, som mistet benet.
Dokumentaren Waala laget fikk tittelen "Den lille ingeniøren". Navnet kom fra broren og faren sin interesse for å reparere elektronikk.
– Konseptet bak dokumentaren var min idé. Jeg ville vise et eksempel på utfordringene en syrisk flyktningfamilie møter, og hvordan et barn under vanskelige forhold må sjonglere skole og arbeid. Det er ikke lett, og det ville jeg vise. Jeg er fornøyd med resultatet, sier hun.
Mister håpet igjen og igjen
Skole er en av Walaas største gleder, og favorittfaget hennes er naturfag. Likevel er det lite som opptar henne like mye som filmfaget.
– Jeg fikk et tilbud fra en mann jeg trodde jeg kjente godt, som ville hjelpe oss med å komme til Canada. For å få det til krevde han 700 dollar i depositum, som han sa vi skulle få igjen på flyplassen før vi forlot Jordan, sier Mohammed.
Mannen tok pengene og forsvant. Familien fikk drømmen knust og ble etterlatt med gjeld.
– Vi ble så håpefulle, og plutselig hadde vi mistet alt håp.
Det var heller ikke første gang familien hadde fått håp og mistet det. I begynnelsen av 2017 fikk de nyheten om at de skulle få bosette seg i USA, men den muligheten glapp da president Donald Trump ble innsatt og nektet innbyggere fra en rekke land – blant dem Syria – å komme inn i landet.
Nekter å gi slipp på drømmen
Til tross for alle hindringene holder Walaa kameralinsen festet på de spesielle øyeblikkene, som lillebroren som serverer kaffe for faren eller fikser elektronikk sammen med ham. Det hjelper henne å holde drømmen i live i en vanskelig situasjon.
Hun forteller at selv når krigen tar slutt, vil lidelsene fortsette. Det vil ta tid før livet kan gå tilbake til normalen igjen. Det er det hun vil snakke om.
– Jeg har alltid trodd på en ting: Hvis du har en drøm og jobber hardt nok, så kan du nå den.