Denne siden bruker cookies for å skreddersy innhold og gi deg en bedre brukeropplevelse ved hjelp av statistikk og webanalyse. Du kan velge hvilke cookies du tillater oss å benytte. Funksjonelle cookies kan ikke fjernes, da disse er nødvendig for funksjonen av nettsiden. Du kan lese mer om hva dette innebærer i vår personvernserklæring/cookie policy.
Dette er konsekvensene av USAs bistandskutt
I Afghanistan har det lenge vært tøft å være kvinne. Nå blir det enda tøffere.
Afghanistan er et av mange land som er avhengig av bistand for å dekke befolkningens grunnleggende behov. Ifølge FN kommer minst 23 millioner afghanere til å trenge nødhjelp i 2025.
Kvinner får ikke bevege seg i offentligheten uten en mannlig ledsager, eller snakke med andre kvinner i det offentlige rom. Begrensningene gjør det umulig for kvinner å ta utdanning etter sjette klasse. Kvinner har heller ikke tilstrekkelig tilgang på helsehjelp.
Nå har en ny president i USA gjort situasjonen enda mer prekær for mange.
Begrensninger gjør det umulig for jenter og kvinner å ta utdanning etter sjette klasse.
Stoppet utbetalinger i tre måneder
På sin første dag som president i USA signerte Donald Trump en ordre om å stanse all amerikansk bistand i 90 dager.
Bistandspolitikken som skal føres fremover, må rettferdiggjøres ved å svare på tre spørsmål: Gjør det USA tryggere? Gjør det USA sterkere? Gjør det USA rikere?
USA har pleid å finansiere rundt 40 prosent av all nødhjelp i verden. I fjor tilsvarte det 770 milliarder kroner. Det gjør landet til verdens største bistandsdonor, selv om de gir mindre per innbygger enn mange andre land.
Etter tre uker ble bistandsfrysen beordret midlertidig stanset av en føderal dommer. Men mye skade har allerede skjedd: Stansen i utbetalinger har fått dramatiske konsekvenser for millioner av mennesker. Og ingen vet helt hva som vil skje fremover.
Dramatiske konsekvenser
Etter at utbetalingene stoppet opp, har helsestasjoner og skoler vært nødt til å stenge dørene. Matutdelinger er stanset. Flyktninger må klare seg selv.
FN har beregnet at et kutt i bistand fra USA kan føre til at 1200 afghanske kvinner dør som følge av graviditet og fødsler de neste tre årene.
Tusenvis av kvinner står i fare for å dø på grunn av manglende helsehjelp knyttet til graviditet.
Også CARE rammes av kuttene. I DR Kongo, der støtte fra USA utgjør 70 prosent av budsjettene, har vi vært nødt til å legge ned deler av arbeidet. Det skjer samtidig som opprørsgruppen M23 har tatt kontroll over stadig større områder i Øst-Kongo.
–
Det er et paradoks. I en situasjon der de humanitære behovene er større enn noen gang, og flere er på flukt enn noen gang, mister vi midler vi kunne brukt til å hjelpe
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Et glimt av håp
CARE Norges prosjekter i Afghanistan går imidlertid som normalt.
– Vi har prosjekter på helse i Afghanistan. De er finansiert av Norad og av EU, og fortsetter som før. Vårt arbeid der blir viktigere enn noen gang, sier Kaj-Martin Georgsen.
CARE Norge klarer å opprettholde våre prosjekter i Afghanistan fordi de er finansiert av norske og europeiske midler.
Georgsen legger til at det å kutte bistand generelt, og bistand til likestilling spesielt, er å legge til rette for mer konflikt og nød, og svakere økonomisk utvikling.
–
Det er stikk i strid med USAs og alles interesser
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
