Ingen av oss vil oppleve full likestilling i løpet av vår levetid. Det er den dystre konklusjonen i World Economic Forums ferske Global Gender Gap Report 2020, som måler hvordan det står til med likestillingen verden over innenfor økonomisk deltakelse, utdanning, helse og politisk deltakelse. Til tross for noen lyspunkter, er det de dårlige nyhetene i rapporten som er mest slående.
Omtrent samtidig som rapporten ble offentliggjort, gikk verden inn i et avgjørende tiår. FNs bærekraftsmål er blitt en viktig rettesnor for myndigheter og næringslivet i kampen for å løse problemene verden står overfor. Innen 2030 skal vi levere. Det er dette som er bakteppet når omkring 3000 politikere, næringslivstopper og andre beslutningstakere neste uke ankommer World Economic Forums årlige samling Davos. Et av temaene de skal diskutere er «fairer economies».
På likestillingsområdet går det altfor for sakte. World Economic Forum anslår at det vil ta 99,5 år å tette det overordnede likestillingsgapet. Når det kommer til økonomisk deltakelse er anslaget 257 år - opp fra 202 år i fjorårets rapport.
Dette er en alvorlig brems på utviklingen i noen av landene som trenger det mest. Som hjelpeorganisasjon er CARE først og fremst opptatt av rettighetsperspektivet, men dette bør bekymre statsledere, næringslivstopper og alle andre som er opptatt av bunnlinja. Det er godt belegg for å si at mer likestilte land også gjør det bedre økonomisk.
Et av områdene som går tilbake er kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet, som har direkte innvirkning på et lands inntekter. Bare 55 prosent av verdens kvinner en del av arbeidsmarkedet. I 72 land er det vanskelig for kvinner å åpne bankkonto eller ta opp lån. Samtidig understreker rapporten til World Economic Forum det samme som CARE, PwC og Storebrand fant i rapporten
Investing in gender equality, nemlig at selskaper som er gode på likestilling også er mer lønnsomme.
Et lyspunkt er at det er penger å tjene på å selge varer og tjenester som fremmer likestilling. Det finnes store, uutnyttede markeder hvor kvinner er i klart flertall. Eksempelvis er det over 1,7 milliarder kvinner i lav- og mellominntektsland som ikke har tilgang til mobiltelefoner. Uten mobiltelefon går de glipp av digitale banktjenester, utdannings- og jobbmuligheter. Her ligger det en mulighet for mobilindustrien til å fremme likestilling og tjene penger samtidig. Det finnes mange slike eksempler.
Løsningen er like enkel som den er vanskelig: myndigheter, selskaper og investorer må løfte likestilling og kvinners muligheter både internt og eksternt. For myndigheter betyr det blant annet at det må stilles krav, på alle forvaltningsnivåer og til leverandører av varer og tjenester, til likestilling.
I tillegg må staten gå foran med et godt eksempel, og integrere FNs bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene som en prioritet i utenriks- og utviklingspolitikk. For selskaper innebærer det å gjøre mye av den samme jobben internt, og å se etter forretningsmuligheter som fremmer kvinners muligheter. Investorer bør investere i likestilling, integrere relevante likestillingsindikatorer i sine investeringsprosesser, utøve aktivt eierskap og samarbeide med andre finansaktører om felles standarder for likestilling. For å nevne noe.
Bare på den måten kan vi få fortgang på utviklingen. Det går bare hvis vi jobber på tvers og alle gjør sin del. Vi har ingen tid å miste.
Denne kronikken stod først på trykk hos VG 22. januar 2020.
