April, 2023
Utviklingen av forbruksvarer og -vaner former både markeder og stereotypier. Dette gjøres på bakgrunn av blant annet statistikk og kvalitative undersøkelser hvor man innhenter informasjon digitalt. Samtidig vet vi at datasettene om kvinner og kvinners teknologi er mangelfulle sett i forhold til menn. Vi vet at kvinner har dårligere tilgang til og kontroll over informasjon enn menn. Dette får konsekvenser både for hvordan produkter utvikles og markedføres.
Det er manglende bevissthet og forståelse av kjønnsbias blant leverandører av KI-løsninger
I en rapport som PA Consulting utarbeider for CARE, så ser vi for eksempel at det i utviklingen av helseteknologi oppstår kjønnsbias underveis. Dette vil utgjøre en helserisiko for kvinner dersom vi bruker KI for diagnostisering og biasene ikke oppdages ved utforming av selve teknologien som skal stille diagnosen.
For å sette det på spissen: uten kjønnsperspektiv i utviklingen, står man som selskap i fare for å både sementere stereotypier og gå glipp av markedsandeler og inntjeningsmuligheter, men også muligheter til å forbedre folks liv og helse.
Derfor er våre overordna innspill:
- Sikre et gjennomgående kjønnsperspektiv i interessentdialogen med selskaper NBIM investerer i.
- Sikre reell inkludering av kvinner i alle ledd fra utarbeidelse av forventningsdokumentet til selskapspraksiser satt ut i live.
- Kjønnsperspektivet i aktsomhetsvurderinger og risikoanalyser i virksomheters aktiviteter vil bli enda viktigere nå som disse også skal inkluder virksomheters aktiviteter i verdikjeden.
Videre følger utdypninger og ytterligere innspill.
Hvorfor bør forbrukerpåvirkning ha et kjønnsperspektiv?
De globale bærekraftsmålene er tydelige: bærekraftig utvikling er ikke mulig hvis halvparten av menneskeheten fortsetter å bli nektet sine fulle menneskerettigheter og muligheter[1]. Kvinner har et annet utgangspunkt i livet enn menn, både i form av muligheter og lovfestede rettigheter. Kvinner er også andre type forbrukere enn menn og har et annet tankesett enn menn når det gjelder individets påvirkningskraft gjennom kjøpemønster og valg av produkter.[2]
Kvinner har også andre forutsetninger enn menn når det gjelder tilgang til informasjon og den digitale utviklingen. Derfor er det behov for både forbrukerbeskyttelse[3] og produktutvikling som innehar er kjønnsperspektiv.
Teknologiutvikling og datasett har i en årrekke aggregert data med innebygde kjønnsskjevheter. Presis forskning og tester på kvinnelige forbrukere uteblir. Rekrutteringen til – og stillingsandel i STEM-fag[4] er svakt blant kvinner.
Flere av våre digitale tjenesteytere, som Siri og Alexa, som responderer på forbrukerens kommandoer, har kvinnestemmer. Googles talegjenkjenning har ca. 70% større sannsynlighet for å forstå en mann som snakker enn en kvinne. Dette er eksempler på at man forsterker gjeldende skjevheter på en måte som er lite gunstig for samfunnet. I dag domineres teknologiutviklingen i stor grad av menn [5]. Da får man fort slike utilsiktede konsekvenser om man ikke aktivt sikter seg inn med et kjønnsperspektiv.
Selv om det utarbeides standarder, blant annen innen EU, for kunstig intelligens, fanger ikke disse ennå godt nok opp viktige forbrukerinteresser, blant annet knyttet til kjønnsforskjeller. For at selskaper som utvikler KI-løsninger skal vektlegge denne dimensjonen, må også investorer ha dette med som en del av selskapsdialog og påvirkning. Oljefondet kan spille en viktig rolle som “ledestjerne” og standardsetter innen ansvarlig forvaltning.
1. Persondata, algoritmer og kunstig intelligens
Kom kjønnsdiskrimineringen i forkjøpet
- Samle studier, datasett og praksiser som inkluderer kjønnsperspektivet og skap et aktivt tankesett hos selskapene om hvordan dette er en viktig og nødvendig transformasjon for videre selskapsutvikling.
- Innarbeid forbrukerbeskyttelse med et kjønnsperspektiv i tankesettet[6].
Påse at produkter har et trygt design/oppsett
- Feks er mange biler mindre sikre for kvinner fordi testingen av bilene er utført med prøvedukker som har et mannlig gjennomsnittlig tilsnitt[7].
Bidra til relevante indikatorer for investorers selskapsvurderinger
- For å kunne vurdere teknologibedrifters integrering av kjønnsperspektiv i utviklingen av løsninger for forbrukere, trenger investorer data og indikatorer. Som omtalt i Meld. St.17 (2022-23) om Statens Pensjonsfond: “En generell utfordring er at tilgangen på gode, relevante og sammenlignbare data om selskapers håndtering av bærekraft er begrenset. Norges Bank prioriterer derfor arbeid rettet mot å bedre standarder for selskapers bærekraftsrapportering.”. Norges Bank kan også bidra gjennom forskningsprosjekter og selskapsdialog.
2. Markedsføring og kommersielle praksiser
Ha dialog med selskaper rundt fremstilling av kvinner og kvinnekroppen i reklame- og markedsføringsøyemed.
- Stereotypiske fremstillingen av kvinner i markedsføring av produkter bidrar til å forsterke den globale trenden hvor kvinners rettigheter og likestilling svekkes og gir kvinnefiendtlige strømninger enda større fotfeste.
- Markedsføringslovens krav fra 2022[8] om at all reklame som er retusjert skal merkes er et viktig steg i riktig retning for en markedsføringspraksis som har hatt negative effekter på samfunnets forventninger til blant annet kvinners kropp og utseende.
Forvent at selskaper aktivt velger kvinner som definert målgruppe
- Viktig for å motvirke markedsføring som viderefører og forsterker skjevheter. Kvinner er statistisk sett marginalisert ved at for eksempel 1 av 3 kvinner er ekskludert fra formelle økonomiske systemer. Da er det fort at markedsføringen av et produkt velger bort kvinner fordi kvinner ikke har like rask tilgang på kapital som menn.
3. Misbruk og overforbruk av produkter og tjenester.
- Mainstream kjønnsperspektivet i finansiering, design, utvikling, distribusjon, bruk,
- overvåking og evaluering av nye teknologier for å forebygge, identifisere og redusere potensielle risikoer for alle kvinner og jenter.[9]
- Sammen med Deloitte ferdigstiller CARE nå en rapport om hvordan norske bedrifter ivaretar kjønnsperspektivet i sine aktsomhetsvurderinger. Et av våre funn i rapporten er viktigheten av bevisst innkjøpspraksis hos bedrifter. Dette er med på å bevege leverandører i retning mer inkludering av et kjønnsperspektiv for å levere en trygg vare eller tjeneste. Dette kan for eksempel gjelde arbeidsklær for kvinner som uten tilpasning til kvinnekroppen vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for kvinner og dermed risiko for bedriften.
- Det er behov for å støtte overgangen til en bærekraftig og sirkulær økonomi. Dette vil både beskytte og styrke kvinner globalt.
- Kvinner er mest utsatt i kriser, også klima- og miljøkrisen. Overforbruk og misbruk som ødelegger miljø og forsterker klimaendringer går hardest utover kvinner[10].
[1] https://sdgs.un.org/2030agenda
[2] https://myscp.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/jcpy.1327
[3] https://unctad.org/news/consumer-protection-can-contribute-gender-equal-world
[4] science, technology, engineering and mathematics, også omtalt som realfag.
[5] https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/e8667l/digitaliseringen-forsterker-kjoennsgapet-camilla-ac-tepfers-og-haakon-haugli
[6] https://unctad.org/system/files/official-document/ditccplpmisc2016d1_en.pdf
[7] https://www.consumersinternational.org/news-resources/blog/posts/five-ways-consumer-advocates-can-address-gender-inequality/
[8] https://www.forbrukertilsynet.no/merking-av-retusjert-reklame
[9] https://www.unwomen.org/sites/default/files/2023-03/CSW67_Agreed%20Conclusions_Advance%20Unedited%20Version_20%20March%202023.pdf s. 23
[10] https://www.unwomen.org/en/news-stories/explainer/2022/02/explainer-how-gender-inequality-and-climate-change-are-interconnected
