STØRRE INNSATS: I forbindelse med den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, 25. november, oppfordrer Victoria Korsnes Nordli, rådgiver og ekspert på kjønnsbasert vold i CARE Norge, den nye regjeringen til å øke midler til å avskaffe vold mot kvinner.

Vi står overfor en kvinnevoldspandemi

Nå har generalsekretæren i FN slått alarm om økt vold mot kvinner under pandemien.

I dag markerer vi et av de mest systematiske og utbredte menneskerettighetsbruddene i verden. Det gjør vi med god grunn.

FN anslo før pandemien at 243 millioner kvinner og jenter i alderen 15 til 49 hadde blitt utsatt for vold de siste 12 månedene. Nå har FNs generalsekretær slått alarm om økt vold mot kvinner under pandemien. Det samme gjør myndigheter og sivilsamfunn.

I kriser øker volden

En av tre kvinner vil i løpet av livet oppleve fysisk eller seksuell vold, som oftest fra en partner eller i nære relasjoner. I krisesituasjoner øker volden, ofte til to av tre kvinner. Dette er fordi kriser, som følge av konflikter eller naturkatastrofer, som regel bryter ned samfunns- og familiestrukturer.

Krisesituasjoner fører ofte til endringer i menneskers levemåte, praksis og holdninger fordi man må finne nye måter å overleve eller tilpasse seg en ny hverdag på. Et resultat er at risikoer for å utsettes for og forekomsten av vold mot kvinner og jenter øker.

Vi kan bare anta hvilken fare afghanske kvinner står overfor i skrivende stund. Eller omfanget av overgrep under den lange krisen i DR Kongo, hvor 51 prosent av kvinner allerede har opplevd vold i parforholdet.

Vold mot kvinner har store samfunnskonsekvenser og står til hinder for et lands utvikling, stabilitet og fred. CARE har anslått at vold mot kvinner globalt koster verden tilsvarende hele Canadas økonomi. FN advarer at den økonomiske nedgangen under pandemien dermed også øker drastisk.

En skyggepandemi

Konsekvensene av pandemien vet vi ikke enda. Kvinner står overfor nye risikoer og økt sannsynlighet for å bli utsatt for fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold. Samtidig oppdages nye voldsformer og de avdekkes på nye måter.

FN kaller det en skyggepandemi. I tråd med økte infeksjoner og sosial nedstenging, rapporterer overgreps- og voldshjelpelinjer om økt pågang. Nedstengingen har ført til mer usikkerhet og bekymring om sikkerhet, helse og økonomi. Kvinner har i større grad vært isolert, mange sammen med en voldelig partner, separert fra sosialt nettverk og nødvendige hjelpetiltak.

«Vi står overfor en kvinnevoldspandemi.»

Tar tid å endre holdninger

Vold mot kvinner kommer i stor grad av sosialt konstruerte kjønnsroller og ulikheter i maktforholdet mellom kjønnene. For å oppnå likestilling må vi bekjempe vold mot kvinner. Og for å bekjempe vold mot kvinner må likestilling fremmes.

Mange land CARE jobber i er preget av patriarkalske strukturer og kjønns- og sosiale normer, hvor vold mot kvinner er normalisert. Kvinners deltakelse i samfunnet må derfor styrkes, og vi må sikre et godt støtteapparat med kvalifisert personell. CARE jobber også målrettet med menn for å skape positive holdningsendringer i samfunnet.

I de landene vi er til stede, er vi samtidig nødt til å redusere sannsynligheten for at kvinner og jenter blir utsatt for vold som følge av å få tilgang til vann, mat, husly, eller helsetjenester.

Etterlyser større innsats

Å nå ut til voldsutsatte med hjelp haster mer enn noen gang. Krisentre og hjelpetelefoner, og styrket innsats for å informere om tilgjengeligheten av disse, må inngå som en grunnleggende del av kriseberedskap og helsetjenester.

CARE jobber med dette for å oppnå og fremme likestilling gjennom nødhjelp og langsiktig bistand. De to henger tett sammen.

Utenriksdepartementet separerer fortsatt tiltak for nødhjelp og langsiktig bistand. CARE oppfordrer den nye regjeringen til å se tosidigheten av dette arbeidet i sammenheng og øke midler til å avskaffe vold mot kvinner.