Djama Abdramane ble gift da hun bare var 15 år gammel. Rett etter giftemålet flyttet paret hjem til Djamas svigermor, men da hun døde måtte de flytte inn hos svigerfaren hennes.
– Jeg følte meg som en fange, i det som skulle være mitt hjem, alle årene jeg bodde der, sier Djama.
Svigerfaren var gift med en dame som mishandlet Djama de åtte årene de to bodde der.
En farlig jobb
– Det var tanten min som reddet meg ut av fangenskapet hos svigerfaren min, sier Djama.
Djamas tante fant ekteparet og tok dem begge med til Niamey, hovedstaden i Niger. Der fikk Djama jobb i produksjonen av et narkotisk stoff.
Hver gang hun var på jobb inhalerte hun, ufrivillig, det narkotiske stoffet. Hun måtte jobbe der, også da hun var gravid, for å dekke livsnødvendige utgifter. Konsekvensen av at hun inhalerte narkotiske stoffer var at fostrene, hun bar, ble forgiftet.
– Seks av mine barn døde rett etter fødselen, forteller Djama.
CAREs spare- og grupper ble til slutt Djamas vei ut.
Jobber for seg selv
– Da jeg fikk vite om spare- og lånegruppene til CARE, bestemte jeg meg for ikke å fortsette i produksjonen av narkotiske stoffer. Jeg ville ikke gjøre den forferdelige jobben, sier Djama.
Fra spare- og lånegruppene har hun fått kunnskap og støtte. Det har motivert henne til å jobbe for seg selv, og det har oppmuntret henne til å starte sin egen virksomhet. Nå selger hun fisk på markedet der hun bor.
Hun går til en annen kant av den store hovedstaden og kjøper fisk. Innkjøpet tar hun med seg hjem for å fryse ned, for så å selge det på det lokale markedet.
Slik holder hun liv i familien. Ni år gamle, Salamalou, er barnebarnet og ett av de mange familiemedlemmene, som Djama forsørger. Takket være bestemorens virksomhet, får Salamalou gå på skole. Når Salamalou kommer hjem fra skolen, får hun en god omfavnelse fra bestemoren sin.
– Jeg har hatt et hardt liv, men har det mye bedre nå. Jeg bærer fremdeles på bekymringer. For eksempel har flere av mine voksne barn ikke fått seg en jobb, og ingen av mine fire døtre har fullført skolegangen sin. Familien min trenger meg, sier den tøffe 55 åringen.