Kvinner i Tanzania dyrker jorda, men eier den ikke

– Landstykket vårt er alt for oss, sier Sikujua, og forteller om den sterke tilknytningen til gårdsbruket og landsbyen, hvor familien hennes har levd i flere generasjoner. - Land er liv, legger hun til. Det er der pengene kommer fra. Det er slik en familie overlever.

Likevel har Sikujua måttet leve store deler av livet borte fra hjemmet som betyr så mye for henne. For da faren hennes døde, gikk familiens 15 mål til onkelen hennes. Sikujua, søstrene hennes, og moren deres ble da tvunget bort fra eiendommen.

For Sikujua føltes livet etter farens død mørkt og hjelpeløst. Bare 14 år gammel forlot hun landsbyen og flyttet inn hos tanten sin i det sentrale Tanzania.

Der var planen at hun skulle gå på skole. I stedet tilbrakte hun dagene med å selge palmevin på lokale barer for å forsørge seg selv. Livet de neste årene ble preget av ustabil inntekt og tøffe levekår.

Da hun ble ufrivillig gravid som 20-åring vendte Sikujua tilbake til hjemlandsbyen, Luganga, sør i Tanzania. Uten eiendeler og penger var hun avhengig av andre for å overleve. Dette ble utnyttet av menn i familien og i lokalsamfunnet, som behandlet henne dårlig. Noen ganger med fysisk vold.

Kvinner spiller en betydelig rolle i Tanzanias landbrukssektor, og rundt 81 prosent av kvinnene i landet er engasjert i jordbruk og relaterte aktiviteter.

Likevel er det bare en liten andel kvinner som har sikre rettigheter til jorden de dyrker. Nasjonale data viser at kun ni prosent av kvinnene eier land i sitt eget navn.

Denne uretten skulle Sikujua bli fast bestemt på å bekjempe.

Det tok sytten år fra farens død til Sikujua endelig fikk kunnskap, selvtillit og styrke til å kjempe for det hun ble fratatt. Vendepunktet kom da hun ble med i en av CAREs Spare- og långrupper i 2023.

I gruppen gikk kvinner sammen om å spare, investere, støtte hverandre, og lære om sine rettigheter. Det var slik Sikujua lærte at kvinner i Tanzania har rett til å eie land. Minst like viktig, lærte hun også hva som skulle til for å ta tilbake det som var rettmessig hennes.

Fast bestemt på å ta tilbake eiendommen på vegne av kvinnene i familien, begynte hun på den lange prosessen med mekling og forhandling. Til tross for trusler og vold fra onkelen, ga hun ikke opp.

I februar 2024 vant hun endelig frem! Eiendommen var nå offisielt hennes!

Virkningen var nesten umiddelbar. Å spise tre måltider om dagen var ikke lenger et spørsmål. Hun kunne betale skolepenger slik at barna hennes kunne fullføre skolegang.

Sikujua dyrker nå deler av jordstykkene selv og leier ut andre områder for inntekt. Dette investerer hun så i andre inntekts­skapende aktiviteter.

Eiendommen støtter også storfamilien hennes, inkludert søstrene hennes, som igjen har et sted å bo og dyrke sin egen jord.

I dag er Sikujua en lederskikkelse blant kvinner i lokalsamfunnet. Hun deler jordbruksteknikker, koordinerer aktiviteter og støtter andre kvinner mens de planlegger og investerer sammen. Spare – og lånegruppen i Luganga har nå rundt 160 medlemmer. Mange av dem ble med etter oppfordring fra Sikujua.

Inspirert av kvinner som Sikujua, og med støtte fra CARE, utfordrer nå kvinner over hele Tanzania kjønnsnormer, og sikrer seg landrettigheter og en bedre fremtid for sine døtre.