– Vi føler oss aldri trygge

Situasjonen i Syria er uholdbar. Gang på gang må folk flykte fra det de trodde var trygghet. Det er akutt behov for humanitær hjelp og mange familier har kommet bort fra hverandre.

I de nordøstlige delene av landet trenger 1.6 millioner mennesker humanitær hjelp. De pågående kampene har ført til at livsnødvendige fasiliteter som sykehus og vannanlegg er stengt. Ansatte har flyktet eller har gått i dekning. Det er også fare for at livsnødvendig hjelp ikke kommer fram.

Samtidig er behovene store over hele landet, og kapasiteten til hjelpearbeidet er strukket til bristepunktet.

– Livet er en konstant flukt

– Siden begynnelsen av krigen har kampene kommet etter oss. Vi forlot hjemmet vårt like ved Aleppo for ni år siden. Siden det har vi måttet flytt flere ganger: til Araqeb, Azaz, Kafr Nouran and nå hit til leiren i Idlib. Livet har blitt en konstant flukt, forteller Salma.

Hun bor sammen med de tre barna sine i en teltleir. Hun er familiens eneste forsørger. Mannen hennes har vært savnet siden krigen begynte.

Ingen helsehjelp

– Vi besøker tilfluktssteder og møter mange kvinner som er under stort psykisk press og mange sliter med angst og depresjon. Spesielt blant unge og gravide, og de som er på flukt for første gang. Mange gråter når vi møter dem, og de forteller oss at alt de ønsker er å reise hjem, forteller en av CAREs hjelpearbeidere i Nord-Syria.

Kvinnene på flukt har begrenset tilgang til medisinsk hjelp fordi helsefasilitetene som er igjen er overfylt av hardt skadde. Gravide er spesielt utsatt og mange er uten mulighet til nå leger eller sykehus for medisinsk hjelp.

Folk søker tilflukt i teltleirer og i offentlige bygninger. Det er lite rom for privatliv, noe som gjør det spesielt vanskelig for jenter og kvinner å ta hånd om personlig hygiene. Bare det å gå ut på do utsetter dem for fare for overgrep.