Skrevet av Kaj-Martin Georgsen, Generalsekretær CARE Norge
Norske næringslivsprofiler ber
norske myndigheter gjøre mer for å stanse folks lidelser i Gaza. Det applauderer jeg hjertelig. Løsningen for Gaza er først og fremst politisk. Men også bedrifter kan gjøre en forskjell.
Trolig har oppropet om Gaza gjort at enda flere har fått øynene opp for hvilken makt næringslivet har til å påvirke offentlig debatten. Det er en god anledning til at bedrifter tenker gjennom hvordan de kan gjøre mer også i praksis.
1. Sjekk kjeden
“Vi vil bruke vår lederposisjon til å jobbe for at de virksomhetene vi jobber i, og de verdikjedene vi er en del av, tar ansvar i denne situasjonen”, står det i oppropet, fra blant andre Isabelle Ringnes. Det er som musikk.
Mange verdikjeder bukter seg gjennom de rundt 100 landene hvor CARE jobber. Derfor utfordrer og samarbeider vi også med næringsliv.
178 land har juridiske barrierer som hindrer kvinners økonomiske deltagelse. Norske bedrifter har leverandører i markeder langt unna den nordiske modellen. Det gir dem stor påvirkningsmakt, for eksempel til å kreve at arbeidere får en lønn å leve av, og at kvinner får permisjon, ikke sparken, hvis de får barn.
2. Vis at ansvarlighet lønner seg
ESG-bevisstheten blant investorer, styrer og selskapsledelse har skutt fart i Norge det siste tiåret.
Oljefondet er blant dem som har investert i å bygge kunnskap og verktøy, fordi bærekraft gir langsiktig verdiskaping. Et ansvarlig næringsliv må fremheve disse sammenhengene overfor både eiere og kapitalmarkeder.
Hvilke gevinster får for eksempel et selskap innen bygg og anlegg av å gå fra 10 til 20 prosent kvinner blant ansatte? Og hva betyr manfolds-satsning for kundetilfredshet og –tillit?
3. Tenk inkluderende innovasjon
Mange bransjer er i kraftig endring og tar i bruk ny teknologi. Det gir nye muligheter til å tenke bærekraft og ansvarlighet fra dag én, men fordrer økt bevissthet: hva vil digitalisering på arbeidsplassen bety for ulike ansatte, utfra eksempelvis kjønn og alder?
4. Engasjer de ansatte
Engasjerte ansatte som vil jobbe et sted som gjør verden bedre, ikke verre, er det god grunn til å ta på alvor. «Noe er i endring», sa næringslivsleder Anita Krohn Traaset på i Debatten hos NRK sist uke. Både ansatte og ledere forventer nå at bedriften står for noe.
Det betyr ikke at bedrifter skal bli politiske partier – det handler om etikk og om å se sin egen eksistens i en større sammenheng.
Bedriften trenger ikke å ha svarene på alt selv. Ofte får de bedre svar om de leter etter eksterne stemmer som kan bidra med ekspertise. Slik kan man få stilt spørsmål man selv kanskje ikke har forutsetningen for å stille – ofte første steg i å finne gode svar.
5. Vis kundene at du bryr deg
En bedrift som vifter med Pride-flagget i juni, men ikke gir rettigheter til likekjønnede par der ikke loven krever det, er ikke mer enn et feilslått pr-stunt. At man bryr seg må reflekteres i den daglige forretningen og når beslutninger fattes.
Visst kan det å bry seg i såkalte kontroversielle saker, koste. CARE har mottatt flere donasjoner til vårt nødhjelp i Gaza fra selskaper som gjør det med anonymitet som forutsetning. Det er helt greit å ikke alltid skryte av sine gode gjerninger.
En bedrift som viser hvordan de faktisk prøver å gjøre en forskjell, kan imidlertid bevisstgjøre kunder om å ta ansvarlige valg i bedriftens favør, og slik også inspirere andre til å følge på.
Som del av ledelsen i en av verdens største hjelpeorganisasjoner, sympatiserer jeg i disse dager sterkt med opplevelsen av at det tar tid å endre verden til det bedre. Alt trenger ikke skinne for at en bedrift fortjener ros; ofte er det viktig i seg selv å fortelle om dilemmaer og hvordan bedriften håndterer dem. Det inngir til både tillitt og læring.
Hvis flere bedrifter tar grep for menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse globalt, står både verden og bedriftene bedre rustet i møte med både kommende kriser og kommende ansatte.
