Tegning av fire kvinner inne i et forbudsskilt

Fem ting du må vite om angrepene på kvinners rettigheter globalt

1. Motstanden mot kvinners rettigheter beskrives av forskere og aktører som FN som en «anti-gender movement»

Dette er en bevegelse som kjemper mot at menneskerettighetene skal gjelde for alle. Spesielt fiendtlig er bevegelsen mot kvinner og skeives rettigheter.

De som kjemper mot «gender», kjemper mot både tanken om at kjønn er noe annet enn biologisk kjønn, men ofte også for å sementere kjønnsroller og begrense rettigheter. Det kommer blant annet til uttrykk ved at anti-gender bevegelsen henger tett sammen med den såkalte «pro-life» bevegelsen som kjemper mot abortrettigheter.

Bevegelsen angriper både forskning og rettigheter innen for eksempel abort og kjønnsbasert vold, men også retten til å elske hvem man vil.

På norsk har vi ikke noe ord som betyr helt det samme som «gender». Begrepet betyr noe mer enn bare «kjønn» (tilsvarende det engelske «sex»), og det nærmeste vi kommer på norsk er «sosialt kjønn». Begrepet gender innebærer en anerkjennelse av at kjønn er mer enn biologisk kjønn, og favner også elementer som kjønnsrollemønstre, kultur og identitet knyttet til kjønn.

2. Anti-gender bevegelsen er koordinert, godt finansiert og sprer seg raskt

Selv om det ikke finnes noe felles, omforent agenda for bevegelsen, er den godt organisert. Det pågår mye samarabeid på tvers mellom ulike aktører som deler bevegelsens synspunkter. Ifølge OpenDemocracy ble mer enn 700 millioner amerikanske dollar brukt i Europa på kampanjer mot rettighetene til kvinner og skeive mellom 2009 og 2021. Pengene kom fra europeiske kilder, men også fra Russland og USA.

Da Donald Trump kom til makten i USA, satte han strek for at amerikansk bistand kunne gå til arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter knyttet til dette.

Også internt i USA ser vi en utvikling som innebærer fremgang for anti-gender bevegelsen. Det aller tydeligste eksempelet, er svekking av abortrettigheter. I Arizona ble abort nylig forbudt. Det eneste unntaket er hvis den gravide kvinnen er i fare for å dø. Som et resultat, blir jenter og kvinner som er utsatt for voldtekt eller incest, tvunget til å bære frem overgrepsmennenes barn. Det er en katastrofe for de det gjelder, og kan føre til oppblomstring av farlige, ulovlige aborter, men innebærer altså en seier for anti-gender-bevegelsen.

Det som ofte ser ut som lokale aksjoner og hendelser mot kvinners og skeives rettigheter, er flere ganger avdekket som støttet av den internasjonale anti-gender bevegelsen.

Family Watch International som er basert i Arizona i USA, har mobilisert kampanjer mot seksualundervisning i en rekke afrikanske land og opp mot FN.

«De mest høyrøstede og mest aktive konservative stemmene og tiltakene i Afrika har ofte tette koblinger med ytre høyre i USA og Europa», påpeker den Ugandiske menneskerettighetsavokaten og aktivisten Joy Asasira.

3. Angrepene på kvinners rettigheter er tett sammenvevd med angrep på rettighetene for LHBTQI+ personer og andre minoriteter

Anti-gender bevegelsen løfter frem familier bestående av mor, far og barn, hvor far er sjefen, som den eneste moralske måten å leve på. Både kvinners rettigheter og skeives rettigheter, ansees ut fra en slik tankegang som demoraliserende trusler.

Dette er et tankesett som blant annet står sentralt i Vladimir Putins «presidentskap» i Russland (man kan ikke akkurat si han er demokratisk valgt). «Kjernefamilien» løftes frem som den beste måten å leve på. Prominente russiske politikere snakker om feminisme som ekstremisme, og skeive forfølges av rettsvesenet. Landet har innført lover som forbyr det de kaller for «homopropaganda», som innebærer positive fremstillinger av skeive relasjoner eller det å være skeiv.

For Vladimir Putin gir dette mening, fordi denne typer lovverk aktivt begrenser mer enn halve befolkningens mulighet til å protestere, samtidig som idealet om kjernefamilien er gunstig for å realisere målet om befolkningsvekst.

Her kan du høre CAREs kommunikasjonssjef gjeste EKKO på NRK om Putin, kvinner og feminisme

4. Bevegelsen kan grovt deles inn i tre: statlige, religiøse og sivilsamfunnsaktører.

I en rapport fra FN (2020) deles bevegelsen inn i disse tre delene, men det er samtidig en del overlapp. For eksempel kan stater bidra til å finansiere religiøse- eller sivilsamfunnsaktører som kjemper mot at alle skal ha like rettigheter.

Flere amerikanske anti-gender-grupper er aktive i europeiske land. Kristne organisasjoner i USA bruker betydelige pengesummer på å jobbe mot skeives rettigheter, seksualundervisning og abortrettigheter globalt. Nøyaktig hvor mye penger det er snakk om er vanskelig å vite, fordi kirker i USA ikke er forpliktet til å offentliggjøre økonomien sin.

Penger fra amerikanske, religiøse grupper er blant annet brukt til å begrense adgangen til abort i Polen og for å hindre at likekjønnet ekteskap blir tillatt i Italia (hvor skeive per i dag kan inngå partnerskap, men ikke gifte seg).

Du husker kanskje at noen områder i Polen erklærte seg som «LHBT-frie soner» for noen år siden? Det var anti-gender bevegelsens verk. Spesifikt var det ultra-konservative Ordo luris-instituttet artitektene bak. (De har riktignok hevdet at det ikke var LHBT-frie soner som var deres mål, men å sikre blant annet helse og trygg utdanning for barn. Seksualundervisning var blant annet noe av det de ville til livs for å beskytte barn.)

5. Det er god grunn til å frykte anti-gender bevegelsen om man er en fan av demokrati

Den ungarske akademikeren Andra Petö mottok i 2022 menneskerettighetesprisen fra Universitetet i Oslo for sitt arbeid for akademisk frihet. Hun peker på at selv om anti-gender bevegelsen primært engasjerer seg i spørsmål knyttet til nettopp gender, så har den som mål å rasere det liberale demokratiet, med neokonservativ nasjonalisme som strategi.

Det kan se ut som om representanter fra anti-gender bevegelsen diskuterer temaer knyttet til kjønnspolitikk, men de har som mål å endre det europeiske verdisystemet, og forlate det liberale

Globalt utgjør kvinnebevegelsen en avgjørende rolle i å bekjempe tilbakegangen som anti-gender bevegelsen står for. CARE jobber skulder til skulder med kvinneorganisasjoner og organisasjoner som jobber spesielt for kvinners rettigheter globalt.

Tips til videre lesning:

Bok: Who’s Afraid of Gender, Judith Butler Rapport/working paper: The International Anti-Gender Movement, Haley McEwen og Lata Narayanaswamy