I skyggen av Ukraina glemmer vi Afrikas kriser

Last ned rapporten her:
CIUK Most Under Reported Humanitarian Crises of 2022 FINAL

– Vi risikerer at vi ikke får med oss hva som skjer i de landene som nå rammes hardt av klimakrise og økte matvarepriser. Det kan gi oss ubehagelige overraskelser, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i CARE Norge.

I samarbeid med medieovervåkningsbyrået Meltwater, har CARE International gjennomgått 5,8 millioner nettartikler, og utarbeidet en rapport som løfter frem de ti mest neglisjerte krisene i 2022.

Til sammen ble krisene omtalt i 66.723 artikler i fjor. Til sammenligning ble det publisert 285.580 artikler om vinter-OL i Kina, og 248.132 artikler om Elon Musks planer om å kjøpe Twitter.

– For hvert år som går, forverres situasjonen i Sahel. Klimakrise og konflikt gjør at stadig flere mennesker må flykte fra sine hjem. Avlinger uteblir, og mange barn kommer ikke på skolen på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier Georgsen, og legger til:

– I fjorårets rapport var Ukraina med. Det var en krise under oppseiling, vi nå hører om daglig. Ukraina er et eksempel på hvordan det vi i dag ignorerer, i morgen kan påvirke oss nordmenn direkte.

I tillegg til millionene av mennesker som lider i de humanitære krisene verden nesten ikke snakker om, viser en fersk FN-rapport at verdens nødhjelpsbehov vil stige til et rekordhøyt nivå i 2023.

Ifølge rapporten vil hele 339 millioner mennesker ha behov for nødhjelp i år, et tall som har steget med 44 prosent på bare to år.

– Den eksplosjonsartede økningen i behov for hjelp gir oss som er rike en ekstra forpliktelse. Vi må både gi nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp, slik at vi kan få mennesker ut av fattigdom og redusere nødhjelpsbehovet, sier Georgsen.

Økningen i nødhjelpsbehov skyldes også effektene av krigen i Ukraina. CARE har det siste året startet nødhjelpsarbeid der. Samtidig merker organisasjonen at hjelpebehovet øker i andre land, som følge av krigen i Europa:

– For noen uker siden var jeg i Burundi, som er en gjenganger på listen over glemte kriser. Der blir alle varer dyrere, samtidig som klimaendringene gjør avlinger mer usikre. Det er vanskelig å si til menneskene der at vi har mindre mulighet for å hjelpe, på grunn av situasjonen i Ukraina.

Han mener det ikke bare er krisene på topplisten over glemte kriser som ikke får nok oppmerksomhet i mediene - andre humanitære kriser havner også ofte i skyggen av mer klikkvennlige artikler.

– Humanitære kriser, også utenfor Afrika, lider av underrapportering og mangler mediedekning sammenlignet med innenrikspolitikk, kjendisnyheter, agurknytt og andre klikkvinnere.

– Befolkningen i de kriserammede landene er avhengig av at vi vier krisene oppmerksomhet, fordi manglende mediedekning og offentlig bevisstgjøring gjør at krisene får mindre økonomisk hjelp og politisk oppmerksomhet, sier han.

– Vi er svært bekymret for konsekvensene av den nærmest fullstendige mangelen på oppmerksomhet rundt noen av verdens aller største kriser.

Georgsen mener Norge, som et av verdens mest velstående land, har et ansvar for å skape økt bevissthet rundt de glemte krisene.

– Norge har en viktig stemme og en forpliktelse til å løfte frem disse glemte krisene. Den manglende dekningen har direkte påvirkning på livene til menneskene som er rammet, og derfor må Norge sørge for å sikre at verden ikke glemmer de kriserammede områdene og menneskene som bor der, avslutter Georgsen.