Matsikkerhet og klimatilpasset jordbruk
I Niger lever store deler av befolkningen av jordbruk og klimaendringer påvirker arbeidet til småbøndene.
Lange tørkeperioder og plutselig styrtregn ødelegger avlinger og gjør det vanskelig å drive bærekraftig. Nigers høye befolkningsvekst bidrar til at presset på jorda blir stort. Bønders adgang til informasjon og forskning som kan hjelpe dem til å tilpasse jordbruket til klimaendringene, er begrenset.
Niger er et svært tradisjonsbundet samfunn hvor kvinner er avhengig av mannen sin for å få tilgang til jord. Roller og ansvar i arbeidsdelingen er svært ulik mellom menn og kvinner. Det gjelder også tilgang til, styring, og kontroll av ressurser og økonomiske muligheter. Arbeidsledigheten i Niger er høy og fattigdommen er stor.
Folk flest er sysselsatt i jordbruk og husdyrhold, men klimaet er en utfordring. Mange har bare en avling i løpet av året, og når denne slår feil står de uten noe. I tillegg er befolkningsveksten høy, noe som gjør det vanskelig å brødfø alle.
Ved siste valg økte kvinnedeltagelsen, men det er fortsatt utfordringer å få kvinner valgt inn på de ulike politiske nivåene (nasjonalt, kommunalt og til parlamentet).
I tillegg er Niger det landet i verden der flest jenter blir giftet bort som barn. Det fører til at mange får barn tidlig og derfor slutter på skolen. Tilgang til helsetjenester er dårlig, og mødre dødeligheten er høy. Tilstrekkelig sunn og ernæringsrik mat er en utfordring, og andelen barn som er underernært er høy.
Kvinner bidrar til økt matsikkerhet
Kvinnelige småbønder utgjør en stor andel arbeidsstyrken innen landbruket i Sahel. De har generelt mindre tilgang til og kontroll over jord, innsatsfaktorer, økonomi og informasjon. Det gjør kvinner mer sårbare med tanke på klimaendringer og konflikt. Dette påvirker matsikkerheten for hele husholdet.
Med støtte fra Utenriksdepartementet og sammen med både Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) og en nasjonal forskningsinstitusjon i Niger (INRAN), jobber CARE for å bedre situasjonen for 40 000 småbønder, og spesielt kvinner.
Prosjektet skal totalt bidra til at 280 000 mennesker, som er særlig sårbare for konsekvensene av klimaendringer, er sikret tilgang på bedre og sunnere mat. I tillegg skal prosjektet skape flere jobber.
Opplæring i entreprenørskap for kvinner og ungdom er en sentral del av prosjektet. Her brukes sosiale medier, radio og nasjonal TV aktivt for at prosjektet skal ha en nasjonal betydning i Niger.
CARE Norge er den norske sivilsamfunnsorganisasjonen som har lengst erfaring fra Niger og har i mange år drevet med spare- og lånegrupper for kvinner.
Beskrivelse av prosjektet
- Forskning på jordbruk og husdyrhold
- Tilgang for småbønder til forbedret og tilpasset teknologi
- Opplæring og organisering av bønder og andre aktører
- Utvikling av entreprenørskap for bygdeungdom
- Bidra til bedre praksis for hygiene og ernæring som skal forebygge feilernæring hos barn
- Prosjektet går over fem år og har et budsjett på totalt 100 millioner kroner.
Likestilling og styrking av kvinners muligheter
Gjennom arbeidet styrkes kvinners tilgang til jord gjennom å støtte kvinnegrupper og deres evne til å forhandle med lokale ledere om tilgang til jord, (leasing, leie, kjøp), samt tilgang til finansielle tjenester. CARE sitt arbeid knyttet til spare- og lånegrupper er en viktig plattform for dette arbeidet.
- Dette prosjektet når spesielt ut til kvinner, og vi vet at det har ekstra stor effekt, også i landbruk. Bøndene forteller at prosjektet har endret deres hverdag, særlig tilgangen til næringsrik mat for gravide og barn. Slike initiativ er helt nødvendige for å styrke matsikkerheten og håndtere stadig større utfordringene knyttet til klimaendringer, og det viser at bistand nytter, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
–
Dette prosjektet når spesielt ut til kvinner, og vi vet at det har ekstra stor effekt, også i landbruk. Bøndene forteller at prosjektet har endret deres hverdag.
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
Klimaendringene i Niger har ført til økt behov for å drive jorden annerledes enn slik den tradisjonelt ble drevet. Prosjektet bidrar eksempelvis til dette ved at mer hardføre frøsorter med kortere vekstsesong blir benyttet. Bløtlegging av såkorn før såing gir også gode resultater.
Arbeidet er et godt eksempel på hvordan lokal matsikkerhet styrkes ved å koble dette opp mot god ernæring. Prosjektet tar utgangspunkt i lokale vekster og ressurspersoner for å sikre næringsrik og variert mat, samt hindre feilernæring. Det jobbes systematisk for å drive forskningsformidling til de lokale småbrukerne.
