Kvinner og unge jenter kommer dansende mot oss når vi ankommer landsbyen vi skal besøke i provinsen Kayanza i nord-Burundi. Jordfargede, små hus ligger spredt over grønnkledde skråninger beplantet med mais, bananplanter og søtpoteter. Landskapet likner et lappeteppe av små, dyrkede jordbruksflekker.
Reisebrev fra Burundi
CARE Norge besøkte Burundi i februar 2024 for å følge opp utviklingssamarbeidet med CARE Burundi, og deres lokale samarbeidsorganisasjoner.
Jenter og kvinner i jordbruket
Kvinnene synger og danser sammen i en stor flokk. Sakte beveger de seg nedover på en jordsti mot oss, med hendene svingende over hodet og med store smil. Slik ønsker de oss velkommen. De synger gode ord og ønsker oss alt vel.
Vi danser sammen oppover til et lite felles lagerhus, hvor vi setter oss ned på benker og stråmatter på plassen foran lageret. Burundi er et jordbrukssamfunn som produserer mat for eget konsum og litt for eksport. 90 prosent av befolkningen lever av det de produserer selv.
Mens mennene ofte jobber som dagarbeidere på store plantasjer, med transport eller i butikker, er kvinner, ungdom og barn igjen på landsbygda og dyrker jorda. De sørger for egen matproduksjonen og for hjemmet. Går avlingen galt, vil familien kanskje sulte.
Kvinnene i denne landsbyen produserer mat for eget konsum, og for bytte og salg på lokale markeder. Likevel er det ikke nok mat. 30 prosent av barna er kronisk underernærte.
Visste du at?
Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land, med 12,5 millioner innbyggere fordelt på lite areal.
Verdensbanken vurderte Burundi som verdens fattigste land i 2021. Befolkningen er ung, gjennomsnittsalderen er rundt 16 år. Kvinner får i snitt seks barn.
Myndighetene ønsker å bremse befolkningsveksten, siden landet ikke har kapasitet til å produsere nok mat. Burundis største eksportartikler er te og kaffe. Landet er rikt på naturressurser, men et svakt styresett har ført til dårlig utnyttelse av disse ressursene.
Burundi grenser mot Rwanda i nord og Tanzania i øst og sør. Mot vest ligger Tanganyikasjøen og Den demokratiske republikken Kongo. Burundi var tidligere styrt av kolonimaktene Tyskland og Belgia, men fikk uavhengighet i 1962. I nyere tid har landet vært preget av uro og en borgerkrig på 90-tallet.
CARE har jobbet i Burundi i 30 år.
Gikk sammen og sparte penger
Louise reiser seg fra stråmattene vi sitter på og forteller oss at hun er fra batwa-minoriteten.
Før pleide hun og andre kvinner i hennes lokalsamfunn å selge egenproduserte leirgryter. Utfordringen var at grytene hadde liten verdi og inntekten ble minimal.
Derfor meldte Louise seg inn i en CARE støttet spare- og lånegruppe. Her fikk hun spart nok penger til å kjøpe gjødsel som gav bedre avlinger som hun kunne selge videre. Sammen med de andre kvinnene i gruppen kjøpte hun også kuer og geiter.
Trenger flere muligheter for kvinner
Mulighetene for arbeid i annet enn jordbruket er fremdeles liten for jenter og kvinner. Gjennomsnittsalder for giftemål er rundt 18 år, så ungdomstiden er kort for de unge jentene.
Når de gifter seg, får de selv ansvar for å dyrke mat og bygge et hjem. «Jeg sparer til mitt eget hjem», forteller en ung kvinne. Hun har enda ikke sitt eget hjem, og det koster penger å kjøpe byggematerialer.
Flere av kvinnene har menn som har dratt fra dem, så de må forberede seg på å kunne klare seg selv.
Heldigvis har alle barna i landsbyen nå mulighet til å gå på skolen. Både jenter og gutter. Barna står i skråningen og ser nysgjerrige på oss. En jente kommer bort til meg med skolebøkene under armen og spør «How are you?», og jeg svarer «I am fine, thank you».
Tilpasser seg klimaendringene
Det er fuktig, og noen peker på mørke skyer i det fjerne. Det brygger opp til regn. Jeg spør om kvinnene merker at klimaet endrer seg. Louise svarer at de merker endringene i form av mer og kraftigere regn.
Hva gjør dere med det da? spør jeg.
Bananplantene, mais, te og kaffe klarer seg godt om det er mer regn, så vi vet hva vi skal dyrke, forteller Louise. Kvinnene tilpasser seg allerede klimaendringene.
Vi reiser oss for å gå videre og jeg spør hva som er i lagerbygget bak oss. Det viser seg å være sjampinjong dyrket i fuktig jord.
En gruppe kvinner har gått sammen og investert i et kooperativ som selger sjampinjong. På sikt kan dette gi gode inntekter. Soppen trives i fuktig klima og er lett å lagre og frakte.
Likestilling og økonomisk utvikling
Forventningene til unge kvinner og jenter er lave og tradisjonelle. Det gjør at de færreste får mulighet til å komme seg ut av fattigdom på landsbygda.
Kvinnene jobber derfor for å bryte med de normene og forventningene som hindrer dem i å sikre seg økonomisk. Som for eksempel å få bedre kontroll på økonomien i hjemmet.
CARE ønsker å endre de strukturelle årsakene til at jenter risikerer å vokse opp i en fattigdomsfelle. Derfor jobber vi for at jenter skal få den kunnskapen de trenger for å bygge gode liv. Dette innebærer blant annet tilgang til utdanning og banktjenester.
CARE i Burundi
CARE har rundt 20 ansatte i Burundi og jobber i tett samarbeid med lokale organisasjoner og grupper. Sammen jobber vi for å bygge kapasitet og eierskap til utvikling hos lokalsamfunn, lokale myndigheter og i organisajonslivet.
I 30 år har CARE jobbet med å etablere spare- og lånegrupper som bidrar til at ungdom og kvinner står sterkere sammen for å sikre utdanning, mat for familien og bedre levekår for neste generasjon.
I disse spare- og lånegruppene får ungdom og kvinner opplæring, veiledning og informasjon om helsetjenester, og de får nettverk og fellesskap til å støtte hverandre. I 2023 nådde CARE ut til 573 000 mennesker i Burundi.
Arbeidet nytter og CARE er stolt av å ha bidratt til fattigdomsreduksjon i Burundi.
