Slik får CARE nødhjelp inn i Gaza

Publisert 01.03.24. Sist oppdatert 10.04.24.

Over 6 måneder inn i krigen er flere millioner mennesker helt avhengige av nødhjelp for å overleve. Over 30 000 mennesker har alerede mistet livet - mange av dem kvinner og barn.

Siden slutten av oktober har det vært mulig å frakte nødhjelp som mat, medisiner og vann inn, men begrensningene har vært store.

Det rapporteres at rundt 300 lastebiler med nødhjelp slipper inn hver dag, men det gjennstår å se om dette er en realitet. Hjelpearbeidere fra CARE og andre organisasjoner fortsetter den heroiske innsatsen, med stor fare for eget liv og helse. Rundt 200 hjelpearbeidere har så langt mistet livet.

Med tilstedeværelse tilbake til 1948 og godt etablerte samarbeid med organisasjoner i lokalt sivilsamfunn, kunne CARE allerede fra krigens tidlige dager bidra med nødhjelp fra interne lagre. Men også CARE opplever store hindringer for å få hjelpen frem.

CAREs ansatte og partnere i Gaza jobber utrettelig for å få hjelp frem til familier som har mistet alt. Når det lar seg gjøre, avhengig av pågående militære angrep og adgang, jobber CARE med lokale leverandører i Gaza som fortsatt har varer på lager. Dette var helt avgjørende for at CARE kunne bidra med hjelp i de første ukene av krigen, mens grensene var stengt.

Mange humanitære lagre er ødelagte, og veier er skadet og under konstant bombetrussel. Folk i Gaza har behov for det aller meste, og det er helt avgjørende med hjelp utenfra.

All nødhjelpen CARE leverer til Gaza, må komme gjennom Egypt. CARE har heldigvis et stort og erfarent team i Kairo, som har systemer og prosedyrer på plass for å få hjelpen frem så raskt som mulig.

Egyptisk Røde halvmåne har ansvar for lastebilene med nødhjelp, på vegne av det internasjonale samfunnet.

CARE bidrar med utstyret som skal fraktes – som hygieneartikler – og Røde halvmåne sørger for frakten til grensen i Rafah og gjennom inspeksjonsprosessen.

Bilene fra Kairo må kjøre gjennom Sinai, og det er flere kontroller langs ruten. Hver eneste gjenstand i forsendelsen sjekkes flere ganger, både av israelske og egyptiske myndigheter.

Bilene fra Egypt kan ikke krysse grensen inn til Gaza. Ved grensen i Rafah må alt derfor lastes over på palestinske lastebiler, før det kan fraktes videre til lagre og distribusjon på Gazastripen.

Å frakte nødhjelp fra Kairo til Gaza kan ta mellom tre og 20 dager, selv om kjøreturen i seg selv kan ta så lite om 5-6 timer. Og selv etter hjelpen har kommet inn i Gaza, gjenstår mange hindre for å få den frem til folk i nød.

CAREs ansatte og partnere kjenner de lokale forholdene, lokale leverandører og folks behov godt. De vet hvordan vi best kan få hjelpen frem. Men de møter enorme utfordringer.

Det er enorm mangel på biler i Gaza. I Rafah, området helt sør i Gaza som sivile ble bedt om å evakuere til kort tid etter 7. oktober, er det rundt 120 lastebiler som er operative. Disse bilene må altså kjøre frem og tilbake fra grensen for å frakte nødhjelpen videre. Det tar tid.

Veiene i Gaza er ødelagt av stadig bombing. I Rafah bor nå nær to millioner menneske tett i tett – før denne krigen bodde det mindre enn 200.000 mennesker her.

Gatene er fulle av folk, telt og hestevogner. Folk sulter og er i en desperat situasjon. De bevitner sine kjære dø av sykdommer, sult og de stadige angrepene. Folkemengdene kompliserer utdelingen av nødhjelp.

De lokale organisasjonene vi samarbeider med, har jobbet i Gaza gjennom mange tiår. De kjenner folk, og sitter som regel på lasteplanet når nødhjelpen fraktes, slik at de kan snakke med folk og be dem om å lage vei.

Telekommunikasjonen er stadig nede. Det kompliserer også hjelpearbeidet, fordi det gjør det vanskeligere å koordinere arbeidet.

Manglende sikkerhet er en annen stor utfordring. Det er kontinuerlige angrep, også mot humanitære aktører. CAREs ansatte og samarbeidspartnere risikerer livene sine hver eneste dag, mens de jobber for å hjelpe andre.

Det finnes ingen trygge steder i Gaza. CAREs ansatte og ansatte i organisasjonene vi samarbeider med lokalt, har selv måttet flykte fra sine hjem. Også de bor i telt eller overfylte leiligheter sammen med familie, slekt eller fremmede.

Vår krisekoordinator Saaed fortalte oss nylig at hver dag når han går på jobb, trygler barna ham om å ikke gå. De frykter han ikke vil komme hjem igjen.

Det CARE kan gjøre, er først og fremst å sikre at våre ansatte vet hva de skal gjøre i kriser som dette og at de selv kjenner seg komfortable med det.

Vi har stor aksept for det dersom ansatte ønsker å holde seg hjemme, spesielt når de mottar konkret informasjon om økte trusler mot sikkerheten i bestemte områder.

Også ansatte i våre partnerorganisasjoner er utsatt for stor risiko, spesielt når de kjører for å levere ut nødhjelp til skoler, sykehus og andre steder folk søker tilflukt utenfor bykjernen.

Nord i Gaza, hvor CARE er en av bare tre internasjonale organisasjoner som nå opererer, utgjør udetonerte eksplosiver en stor fare. Overalt i Gaza er det stadig pågående kamper og bombardement.

Det som må til for at CARE kan sikre at våre ansatte og partnere er trygge, er en våpenhvile.

Akkurat nå er vår største frykt at angrepene mot Rafah, hvor folk bor så tett i tett, skal eskalere videre.

Det vil sette livene til våre kollegaer og hundretusener av mennesker i enda større fare. Det vil også innebære at det bli enda vanskeligere – kanskje helt umulig – å bistå med hjelp inn fra Egypt slik CARE gjør i dag.

Under hver eneste utdeling av nødhjelp, er det ansatte i våre partnerorganisasjoner som håndterer utdelingen direkte. De holder nøye oversikt og registrerer navnet på alle som mottar hjelp.

Mottakere av hjelp får også mulighet til å gi tilbakemeldingen eller dele sine klager eller utfordringer. En del av denne prosessen handler om å sikre at kvinner, barn, eldre og folk med funksjonsnedsettelser også nås med nødhjelp.

CAREs ansatte bistår med koordinering og overser hele prosessen.

Familier som bor i offisielle, organiserte tilfluktssteder som driftes av FN eller andre organisasjoner, er registrert. Vi får da navnene fra disse organisasjonene. Utenfor formelle tilfluktssteder, jobber vi med lokalsamfunnene for å verifisere folks navn og identitet.

Menneskene CARE distribuerer nødhjelp til i Gaza, har helt desperate behov for hjelpen. Det er i realiteten ikke noe de ikke trenger. Flere millioner av mennesker risikerer å dø av sult. Samtidig fortsetter militære angrep.

CARE er en humanitær organisasjon, og vi ser det som vårt humanitære mandat å gjøre alt vi kan for å hjelpe folk som befinner seg i en akutt, livstruende krise.

Noe av det som gjør situasjonen i Gaza så spesielt alvorlig, er at folk ikke har noen steder å dra. Det finnes ingen trygge steder.

CARE er tilstede også på Vestbredden, samt i naboland som Libanon og Syria hvor konflikten mellom Israel og Hamas også har følger.

CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner, og jobber i mer enn 100 land globalt.