Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt, og 650 millioner av dagens kvinner blir giftet bort før de fyller 18 år . Det som i stor grad preger vold mot kvinner og jenter er at den er seksualisert og svært grov . Arbeidet med å stanse kjønnsbasert vold krever bekjempelse av sterkt systematiserte strukturer.
I dag, 25. november, starter en 16-dagers internasjonal kampanje «16 Days of Activism» for å stanse kjønnsbasert vold. Det er med god grunn.
Vold rammer mennesker av alle kjønn. Kjønnsbasert vold er et resultat av diskriminerende maktstrukturer og sosialt aksepterte kjønnsforskjeller. Den omfatter alle typer vold, og er et av de mest systematiske og utbredte menneskerettighetsbruddene og et sterkt hinder for utvikling
Vold er både en pådriver for og en konsekvens av fattigdom, isolasjon, konflikt og mangel på likestilling.
I en krisesituasjon forverres slike faktorer og øker forekomsten av kjønnsbasert vold. Én av tre kvinner i verden utsettes for vold i løpet av livet. Antallet økes til to av tre i kriser. Det må vi snakke om.
Kriser endrer menneskers levekår og holdninger. Nye måter å overleve på eller tilpasse seg kreves. Sannsynligheten for å foreta seg eller tvinges inn i risikofylte handlinger for å overleve blir større. Blant annet fordi tilgang til midler eller strukturer som vanligvis bidrar til trygghet og dekker grunnleggende behov er endret.
I disse dager ser vi på kloss hold hvordan dette utspiller seg og forsterkes under krigen i Ukraina. Her blir voldtekt brukt som våpen og handel med mennesker systematiseres og får enda større fotfeste. Kvinner og jenter er ekstra utsatt og sårbare for disse grove overgrepene og utnyttelsene.
Arbeidet for å stoppe kjønnsbasert vold i kriser må nå trappes opp og Norge må fortsette å gå foran.
Det er derfor helt kritisk at all humanitær innsats styrker kravet om kjønnsperspektiv og at finansieringen av beskyttelsestiltak økes. På denne måten kan vi kanskje nedskalere voldsstatistikken som skyter i været under kriser.
Norge ga i juni i år 232 millioner kroner til FNs befolkningsfond for arbeid med seksuell og reproduktive helsetjenester, og innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Dette er gode tegn i en kriserammet verden, men ikke nok.
Midler for å adressere kjønnsbasert vold i kriser er underfinansiert i global humanitær innsats. Når kjønnsbasert vold øker i kriser, hvordan kan vi som humanitær organisasjon sikre at hjelpen vi yter er trygg og når alle?
For å kunne bekjempe denne typen vold og hjelpe de som utsettes, må kjønnsperspektivet i humanitær innsats ikke bare gjelde sektor for beskyttelse, men ha tverrgående effekt. I tillegg må det være et tydelig krav i hele den humanitære hjelpen.
I enhver humanitær innsats, jobber CARE gjennomgående for å sikre at kjønnsperspektivet forstås og inkluderes i alt vi gjør. Kjønnsanalyser er avgjørende for dette.
Vi innhenter og analyserer informasjon om lokale normer, behov og risikoer som ulike deler av befolkningen står overfor. Denne informasjonen er helt sentral for hvordan den humanitære innsatsen skal utspille og organisere seg, og avgjørende for at vi ikke utsetter noen for større fare.
For eksempel i Ukraina-innsatsen utarbeidet CARE en kjønnsanalyse i samarbeid med UN Women, som gir informasjon til alle humanitære aktører involvert i nødhjelpen om ulike behov og risikoer for befolkningen.
Funnene herfra viste blant annet at kvinner fryktet å gå ute alene på kvelden, økt vold i nære relasjoner og mangelfull tilgang til hjelpeapparatet for voldsutsatte. Det er essensiell informasjon for arbeidet mot kjønnsbasert vold i denne krisen og sikre at alle trygt kan motta hjelp.
Alle våre programmer for langsiktig bistand og humanitærhjelp har tre grunnpilarer i arbeidet med å bekjempe kjønnsbasert vold: redusere risikoen for å bli utsatt, skadebegrensning etter at volden har funnet sted og hindre at kjønnsbasert vold i utgangspunktet forekommer gjennom forebyggende arbeid.
På denne måten jobber CARE for at alle kan motta hjelp og støtte på en trygg måte. Vi sørger særlig for at jenter og kvinner får egne områder der de er trygge, informasjon om og tilgang til fysisk og psykisk helsehjelp
Vi sikrer gjennomgående dialog med kvinner, spesielt gjennom å samarbeide med lokale kvinneorganisasjoner. Sistnevnte erfarer vi er essensielt for å forstå lokale forhold og behov.
Vi trenger dette samarbeidet og denne dialogen for å forstå risikoene, formene og omfanget av kjønnsbasert vold i innsatsområdet, samt å ha en lokalt forankret innsats.
Den internasjonale 16-dagers kampanjen farger verden i oransje mellom 25. november og 10. desember. CARE bidrar til dette året rundt. Verdenskrisene er ikke løst med det første. Det betyr at vi heller ikke klarer å umiddelbart stoppe kjønnsbasert vold som eskalerer i kriser uten en sterkere koordinering og mer målrettet finansiering og innsats på tvers av sektorer.
Norske myndigheter må derfor være med på å sikre at kjønnsperspektivet styrkes og favner bredt i humanitær innsats. På samme tid må tiltakene for kjønnsbasert vold på tvers av alle innsatsområder sikres tilstrekkelig finansiering.
