- Jeg husker første gang han slo meg

Mujavamaliya Modoleire (35) følte seg fanget i et voldelig forhold og så ingen vei ut.

Modoleire var alene hjemme med barna. Mannen hennes, Diogene, var ute på bar med venner og drakk seg full på bananøl. Vennene hans giret han opp. De sa kona hans var sterkere enn han. At han måtte sette kona på plass og vise henne hvem som er sjefen hjemme.

«Da han kom hjem var han full og sint. Han startet å krangle og til slutt slo han meg.» Modoleire

Etterpå dro han tilbake baren for å drikke mer øl med vennene og skryte om hva han akkurat hadde gjort. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre, hun hadde ingen å snakke med og ingen som kunne hjelpe.

- Jeg ga alkoholen skylda

Situasjonen hjemme ble bare verre og verre. Han drakk seg ofte full. Når han kom hjem var han aggressiv og sint. Han overså barna sine og brukte alle sparepengene på alkohol.

- Når jeg våknet morgenene etter følte jeg meg forferdelig. Jeg prøvde å be om tilgivelse. Jeg la skylden på alkoholen, ikke på meg selv, forteller Negezahayo Diogene (35).

Når kvelden kom, gikk han likevel ut og kom sint og full hjem til kona.

- Ville bli som min far

Modoleire kommer fra et rolig hjem uten vold. Diogene kommer fra et hjem hvor det alltid var bråk. Faren hans hadde tre koner og han slo dem alle sammen. Det var han som var sjefen. Det var han som var mannen i huset.

«Da jeg var liten trodde jeg at man skulle slå kona si. Min far var mitt forbilde og jeg ville bli som han når jeg ble stor.» Diogene.

Isolert i hjemmet

Modoleire isolerte seg. Hun fikk ikke lov til å snakke med noen, gå ut av huset eller få besøk. Hennes jobb var i huset. Hun gjorde som hun fikk beskjed om og håpet det ville gjøre situasjonen bedre.

«Det var en veldig vanskelig tid for meg. Jeg kom fra en familie med helt andre holdninger og jeg slet veldig med å tilpasse meg. Jeg syntes det var vanskelig å akseptere at livet mitt var blitt slikt.» Modoleire.

En av tre opplever vold

Modoleire er dessverre ikke alene. I gjennomsnitt opplever en av tre kvinner fysisk eller seksuell vold i løpet av livet. Kjønnsbaserte overgrep øker, spesielt i fattige land.

Det er nesten alltid menn som står for voldsbruken, og volden utøves som oftest av noen som kjenner offeret.

I samarbeid med lokale nettverk organiserer CARE samtaler, kurs og rollespill som lar menn forstå at også de selv får det bedre når kvinnene har det bra.

Var redd de skulle se

Modoleire fikk lov av mannen sin til å bli med i en spare- og lånegruppe for kvinner. Men de andre kvinnene i gruppa forsto at det var noe som ikke stemte. Modoleire var stille på møtene og ville ikke snakke med de andre.

- Jeg ville ikke si noe. Jeg var redd for at andre skulle tro at vi hadde problemer i forholdet vårt, forteller hun.

Hun klarte ikke å skjule det godt nok. Kvinnene oppfordret henne og mannen til å bli med på trening for par. Der kunne de, sammen med andre par i samme situasjon, jobbe med forholdet sitt. Men Diogene var skeptisk, han var redd.

Redd for fengsel

- Jeg var redd for at de skulle sette meg i fengsel hvis jeg møtte opp på kurset, fordi jeg slo kona mi, forteller Diogene.

Da det åpnet seg opp en plass på kurset, bestemte de seg likevel for å prøve å gå på et møte.

- Da jeg kom på møtet og møtte mange andre par i samme situasjonen som oss, innså jeg at det ikke handlet om straff, men å få et bedre forhold, sier Diogene.

Treningen skulle vare i 17 uker, men det tok ikke mange ukene før det begynte å skje ting hjemme. Det første de tok tak i var alkoholen.

Fra øl til sparing

Det viktigste var å slutte å drikke øl. Diogene trappet ned på bananølen og brukte heller pengene til å spare til familien og betale regninger.

De fikk innlagt strøm i huset sitt med pengene som var til overs. Diogene gikk oftere på jobb og kunne bygge bedriften sin. Sakte, men sikkert lot han også kona bli en del av bedriften og sammen bygde de den opp.

«Vi lærte at vi kan få til mye mer når vi jobber sammen mot ett mål, og ser på hverandre som partnere, ikke at den ene har mer makt enn den andre.» Diogene.

Middagen er klar

Det største vendepunktet Modoleire husker, var den dagen hun kom hjem fra jobb og mannen hennes hadde laget middag til hele familien. Det var bevis på at rollene var i endring. Det var ikke lenger kvinne- og mannsroller. Det var oppgaver de skulle løse sammen for å gjøre hverdagen bedre.

«Jeg begynte endelig å føle meg trygg og kunne stole på mannen min.» Modoleire.

De fortsatte med treningen, og etter seks uker var de et av parene som hadde kommet lengst. Hun ble valgt inn som leder i programmet og han støttet henne i den rollen.

- En ekte mann for meg er en mann som passer på familien sin og gjør alt kan for å hjelpe kona og barna sine. En som er der for sin familie, sier Diogene.

Vi er ikke perfekte

Nå er hverdagen helt annerledes enn den var for noen år siden. De samarbeider bedre, jobber sammen og deler på oppgavene. De jobber sammen som bønder, og når de har tid reiser de til det lokale markedet og selger varer.

Noen ganger i uka åpner de huset for alle barna i landsbyen. De kommer dit for å bli undervist av Modoleire. Huset som tidligere var stengt for andre er nå åpent, og i skjulet der Modoleire pleide å gjemme seg for sin mann, er nå blitt klasserom for barna.

«Vi jobber fortsatt sammen, vi vokser og lærer. Vi kan ikke si vi er perfekte, men vi prøver å støtte hverandre og bygge hverandre opp så mye vi kan.» Modoleire.

Bli med å kjemp for jenters og kvinners trygghet

Støtt arbeidet med å forebygge kjønnsbasert vold og styrke kvinners stilling i samfunnet.