Jenter og kvinner i Gaza lever i umenneskelige forhold og enda tøffere blir det de dagene de har mensen. God mensenhygiene er kritisk.
Omlag 540 000 jenter og kvinner er i reproduktiv alder i Gaza i dag, og de trenger sårt tilgang til bind, rent vann og såpe. Uten dette er de i stor fare for å pådra seg farlige infeksjoner.
CARE har snakket med tre kvinner som lever i flyktningleire i Gaza.
*Alle navnene er endret av sikkerhetsmessige årsaker
Sara flyktet fra Gaza by til Rafah da krigen eskalerte etter 7. oktober 2023. Etter at også Rafah ble angrepet, måtte familien flykte igjen. Denne gangen til Khan Younis der de bor i en teltleir i ørkenen.
– Temperaturen er oppe i 40 grader og det er helt uutholdelig å bo her. Jeg har vært syk i månedsvis. (Sara*)
Rent vann, tannbørste, såpe, shampo, tannkrem, toalettpapir og bind er blitt nesten umulig å få tak i.
Det gjør det vanskelig å opprettholde en trygg og god hygiene.
– Hvordan skal vi ha råd til å kjøpe tannkrem, når vi ikke har råd til å kjøpe mat? (Sara*)
Med mangel på hygieneartikler blir mange jenter og kvinner tvunget til å bruke gamle kluter og skitne håndklær istedenfor bind.
– Jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å vaske meg ordentlig når jeg har mensen. (Sara*)
Jenter og kvinner er blant de mest sårbare i krig og konflikt. CARE jobber kontinuerlig for å møte deres behov. I Gaza deler vi blant annet ut hygienepakker med bind, såpe og desinfiserende middel. Men det er fortsatt alfor lite hjelp som kommer frem over grensen.
-En gang fikk vi en pakke med nødhjelp som blant annet inneholdt bind og sanitetsservietter. Det var til stor hjelp, men de siste ukene har det ikke kommet noe hjelp til oss i det hele tatt, forteller Sara.
Som skilt tobarnsmor, uten noen til å hjelpe seg, kjemper Eman for at barna skal kunne ha det så bra som mulig i flyktningleiren. Mangel på mat, vann og hygieneprodukter gjør situasjon svært vanskelig.
– Vi har bare mulighet til å vaske oss en gang i uka og jeg bruker det samme vannet til alle tre. (Eman*)
Familien har ikke tilgang til noe ordentlig bad eller toalett. Sammen med to andre familier gravde de et hull i bakken og satt en bøtte ned i hullet. For å lage litt privatliv har de hengt opp noen presenninger.
Eman sliter med menssmerter og ofte har hun ikke tilgang på bind.
– Når jeg har menssmerter skulle jeg gjerne sittet litt lengre på toalettet, men det finnes ikke noe toalett å sitte på. (Eman*)
– Når jeg ikke har tilgang til bind, pleier jeg å dele opp bleier å bruke det isteden. (Eman*)
Den varme temperaturen, mangelen på vann, og all sanden i flyktingleiren gjør forholdene ekstra tøffe.
-Barna mine sliter ofte med å puste på grunn av alt støvet i luften og som de får i klærne. Jeg prøver å bytte klærne deres så ofte som mulig, men det er ikke lett når vi har veldig begrenset tilgang på å vaske tøy, forteller Eman.
Hun forteller også at det knuser hjertet hennes å ikke kunne holde barna sine trygge.
– Jeg skulle ønske at hele verden, bare for en liten stund, kunne kjenne på lidelsene våre. Kanskje krigen kunne stanset da? (Eman*)
For Sawsan og familien har de siste månedene vært et helvete. De måtte flykte fra hjemmet sitt nord i Gaza. Ektemannen mistet foreldrene og alle søsknene sine da huset deres ble bombet.
– Våre tre barn og jeg er den eneste familien mannen min har igjen. (Sawsan*)
Familien bor i dag i et telt i en flyktningleir og mangler det meste.
– Vi deler toalett med mange andre familier, har ikke tilgang på hygienartikler og det er vanskelig å få tak i nok vann. (Sawsan*)
Før kunne Sawsan bade barna sine hver kveld. Nå gjør hun det en gang i uka. Familien har heller ikke tilstrekkelig tilgang til bleier, så deres yngste datter sliter mye med utslett fordi hun sjeldent får byttet bleie.
Sawsan fødte datteren med keisersnitt i januar tidligere i år. Med manglende helsetjenester tok det lang tid for henne å komme seg etter fødselen.
– Jeg husker fortsatt lukten av fosfor og lyden av luftangrepet da jeg fødte. (Sawsan*)
Det er også vanskelig å få tak i morsmelkerstatning i Gaza og Sawsan forteller at hun bare kan gi den melken hun får tak i.
– Jeg frykter for livet til barna mine hele tiden. Jeg er redd de skal bli skadet eller drept. (Sawsan*)
