Volden mot kvinner øker med koronapandemien
Når verden må holde seg hjemme, blir kvinner utsatt for mer vold, både fysisk, psykisk og seksuelt.
Ditt bidrag betyr mye
Det sier Aichatou Sitou som er president for en spare- og lånegruppe i Gao-distriktet i Niger. Før koronapandemien tjente hun og de 21 kvinnene i gruppen penger på matvarer og kosmetikk, men da pandemien kom uteble kundene.
For mange kvinner er det ikke viruset i seg selv som er den største trusselen. I kriser øker vold i hjemmet. Mange mister arbeid og inntekt. Det rammer hele familien, og når maten kommer på bordet, er det ofte kvinner som spiser sist og minst.
Derfor har det blitt enda viktigere for CARE å hjelpe kvinner å skape seg et levebrød.
– Da denne pandemien kom, beskyttet folk seg gjerne med et tøystykke, ofte skittent, eller med hijaben. Vi tenke at dette ikke var hygienisk og derfor fant vi ut at vi skulle prøve å lage munnbind for at alle skulle kunne beskytte nesen og munnen, forteller Sitou.
«Til å begynne med gikk det tregt å få solgt våre produkter, fordi folk ikke kjente til oss, men nå får vi bestillinger overalt.» Nouseiba Manirou, sekretær for spare- og lånegruppen
Etter hvert fikk de ungdom til å selge maskene på markedet og de fikk en stor bestilling.
– Takk og lov – vi fikk et enormt overskudd. Da vi fikk bestillingen hadde vi ikke nok penger til å oppfylle kontrakten, vi var nødt til å låne penger andre steder, minnes Manirou.
– Da vi fikk sjekken for ordren, betalte vi all gjeld, og videre har vi investert i materiell og til slutt kjøpte vi mat og distribuerte til alle medlemmene i gruppen.
Gjennom spare- og lånegrupper gir CARE kvinner tilgang til enkle banktjenester. Kvinnene sparer og kan etter hvert låne penger for å investere i sin egen arbeidsplass. I tillegg gir CARE blant annet opplæring i hvordan man driver en virksomhet, regning, lesing og skriving. Manirou, Sitou og de andre kvinnene i spare- og lånegruppen fikk kurs i å si munnbind hos CARE.
Situasjonen var plutselig en helt annen enn den var i vår. Gruppen har gått fra å produsere 18 liter såpe i uka til 90. På gode dager kan de sy flere tusen munnbind. Manirou er ikke lenger avhengig av mannen sin for å kunne kjøpe mat.
– Jeg vil bare si takk og lov. Det er lenge siden jeg forventet noe av min mann. Nå, selv om jeg skulle bli syk, kan vi klare oss med det lille jeg tjener på dette prosjektet. Når vi mangler mat, klarer jeg alltids å få kjøpt noe vi kan putte i munnen.
Ditt bidrag betyr mye