Slipp humanitær nødhjelp inn til Mali!

CARE, og 12 andre nødhjelpsorganisasjoner, ber det internasjonale samfunnet om humanitære unntak for sanksjonene i Mali.
Forrige uke kunngjorde EU planer om å støtte De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) omfattende sanksjoner mot Mali. Sanksjonene fra ECOWAS inkluderer stenging av grenser og innføring av en handelsembargo, samt en stans av økonomisk bistand og frysing av landets eiendeler ved Sentralbanken i vestafrikanske stater. Overgangsregjeringen i Mali har gjengjeldt og stengt grensene til alle ECOWAS-medlemsstater, bortsett fra Guinea.

Disse sanksjonene vil få ødeleggende konsekvenser for folket og den humanitære situasjonen i Mali.
  • Nye sanksjoner mot Mali kan ha alvorlige konsekvenser for befolkningen som står midt i en alvorlig humanitær krise. Én av tre personer er allerede avhengig av humanitær hjelp.
  • CARE, sammen med 12 andre organisasjoner, oppfordrer alle stater og aktører som støtter disse sanksjonene til å innføre humanitære unntak slik at livreddende nødhjelp kan nå alle som trenger det.


Bamako, Mali, 19. januar 2022.
13 nødhjelpsorganisasjoner ber det internasjonale samfunnet om å beskytte befolkningen i Mali etter trusselen om sanksjoner mot landet etter militærjuntaen besluttet å utsette neste måneds presidentvalg til 2026.

- Malier i en dyp krise – preget av konflikt, klimaendringer og korona – som nå kan bli ytterligere forverret med politiske sanksjoner. Stadig flere mennesker går til sengs uten å vite om de har nok mat på bordet neste dag, sier sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.

«Vi ser en økning i vold, spesielt mot kvinner og jenter i de hardest rammede områdene» sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.


Befolkningen står allerede overfor den verste matmangelen på 10 år, med over 7,5 millioner mennesker – mer enn en tredjedel av landets befolkning – som trenger humanitær hjelp. Det er avgjørende at disse nye restriksjonene ikke ytterligere hemmer folks mulighet til å få tilgang til humanitær bistand og grunnleggende sosiale tjenester i et land som importerer 70 % av all mat, og 1,2 millioner nå maliere står midt en matkrise. Mali er sterkt avhengig av internasjonal bistand for å finansiere grunnleggende sosiale tjenester. Eksempelvis dekket eksterne givere 33 % av de totale helseutgiftene i 2019.

USA har også understreket sin støtte til ECOWAS-sanksjonene, mens Frankrike har suspendert flyvninger til Mali under de første ukene av sitt presidentskap i Rådet i EU.

«Norge må bruke sin posisjon i Sikkerhetsrådet slik at politiske reaksjoner ikke forverrer den humanitære situasjonen. Den norske regjeringen må være en del av løsningen og ikke en del av problemet. Det handler om livene og verdigheten til det maliske folk» understreker Georgsen.

CARE ber om umiddelbare humanitære unntak fra sanksjonene og eventuelle fremtidige bilaterale sanksjoner, for å beskytte den humanitære responsen i Mali. Humanitære aktører er avhengige av en ubegrenset tilgang til å importere, kjøpe, transportere, distribuere og finansiere livreddende varer og tjenester. Dette inkluderer mat og medisiner, og tilgang til økonomiske overføringer uten å bryte sanksjonene.

- I Mali blir det flere fattige og matsituasjonen er forverret, som følge av høyere matvarepriser og klimaendringer. Flere mennesker er på flukt. Krisen rammer millioner av mennesker i landet og vil også kunne ha negative konsekvenser for naboland og oss i Europa. Det må tas i bruk alle nødvendige tiltak for å begrense effekten på den sivile befolkningen, varsler Georgsen.

Følgende organisasjoner har signert oppropet:

  • International Rescue Committee
  • Action Against Hunger
  • CARE International
  • CECI
  • Danish Refugee Council
  • HELP
  • Mercy Corps
  • Norwegian Church Aid
  • Norwegian Refugee Council
  • Oxfam
  • Plan International
  • Terre des Hommes Lausanne
  • World Vision